Mobbing blant jenter i barnehagen : en empirisk studie av åtte jenter i en barnehage på Østlandet

Abstract

Når barn gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for andre barns negative handlinger, står han eller hun i fare for å utvikle varige negative samspillsmønstre (Olweus, 1992). Heftet Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som arbeider i barnehagen slår fast at det eksisterer mobbing i barnehager (Barne- og familiedepartementet, 2004). Blant pedagoger og fagfolk er det likevel omdiskutert hvorvidt man kan benytte begrepet mobbing på barnehagebarns negative samspill. Formålet med denne oppgaven er å rette søkelys mot mobbing blant jenter i barnehagen, samt å undersøke hvilke strategier jentene bruker i det negative samspillet med hverandre. Vi har valgt følgende problemstilling: Hvordan kan mobbing foregå blant jenter i barnehagen?

Det meste av forskning gjort omkring temaet jenter og mobbing fokuserer på skolen som arena. Til tross for at forskere i senere tid har begynt å rette søkelyset også mot mobbing i barnehagen, kan vårt forskningsarbeid fremstå som unikt da det finnes lite forskning som tar for seg mobbing blant jenter i så ung alder.

For å få innsyn i hvordan jentene i informantbarnehagen eventuelt mobbet, anså vi det som hensiktsmessig å være til stede der det negative samspillet foregikk. Vi har derfor benyttet oss av observasjon som hovedmetode. For å få et inntrykk av de ansattes opplevelser av problematikken, samt danne oss et bilde av hvilke holdninger de hadde til mobbing generelt, har vi valgt å benytte oss av gruppeintervju som tilleggsmetode. På denne måten har vi ønsket å bidra til verifisering og styrking av vår undersøkelses verdi.

Vi brukte mye tid på å finne en barnehage der personalet var villige til å delta i prosjektet. Vi kom til slutt i kontakt med informantbarnehagen ved hjelp fra vår veileder. I ettertid har vi gjort oss tanker om at det kan ha vært utfordrende for oss å finne informanter fordi mange ansatte i barnehager mener begrepet mobbing ikke hører hjemme blant barnehagebarn. Utvalget vårt ble til slutt åtte jenter fordelt på to avdelinger, samt fire ansatte i en barnehage på Østlandet.

Basert på våre observasjoner operasjonaliserte vi begrepet mobbing, og kom frem til fem ulike måter den negative atferden kom til uttrykk på; utestengning, ignorering, kjefting, trusler og spydigheter. I løpet av datainnsamlingen la vi merke til at jentene på de to avdelingene benyttet seg av disse strategiene i ulik grad i negativt samspill. Gjennom analysen av observasjonsdataene så vi at det var tydelige forskjeller på de to avdelingene knyttet til jentenes også lek og lekekompetanse. Observasjonene viser at de negative handlingene på den ene avdelingen gikk ut over den samme jenta gjentatte ganger under hele datainnsamlingsperioden, og oftest i situasjoner der hun forsøkte å få innpass i de andre jentenes lek. På den andre avdelingen virket det derimot mer tilfeldig hvem av jentene som ble utsatt for de andres negative handlinger, og i hvilke situasjoner det negative samspillet utspilte seg.

Under gruppeintervjuet fortalte de ansatte at de hadde inntrykk av at det var ulike utfordringer knyttet til det negative samspillet på de to avdelingene. De tenkte seg at negativ atferd kunne oppstå hvor som helst, men oftest når de voksne ikke var oppmerksomme eller når barna trodde de voksne ikke så dem. De ansatte ga uttrykk for at de ikke ønsket å omtale jentenes atferd som mobbing, og hevdet begrepet mobbing var et sterkere ord enn den atferden jentene viste.

Våre funn gir relativt klare indikasjoner på at mobbing faktisk kan forekomme blant jenter i barnehagen. Definisjonen vi støtter oss på i vår oppgave, antyder at det må ligge en intensjon om å påføre noen skade til grunn for de negative handlingene for å kunne kalle noe mobbing. Vi ønsker derimot å moderere det intensjonelle aspektet fordi vi i vår oppgave skriver om barnehagebarn. Basert på det vi vet om 4-5åringers utvikling tenker vi oss at tre av jentene på den ene avdelingen utestengte en fjerde jente kanskje fordi de rett og slett ikke ønsket å leke med henne. Vi tenker oss at selv om de virkelig hadde hatt en intensjon om for eksempel å få henne til å begynne å gråte, ville ikke dette hatt noen betydning. Resultatet og effekten av de negative handlingene ville uansett vært den samme; den ene jenta ville blitt utestengt fra fellesskapet.