Barn med cochleaimplantat i samspill med voksne/pedagoger i barnehagen : en beskrivelse av kommunikasjonsferdigheter hos barn med cochleaimplantat

Abstract

Bakgrunn: Innføring av nyfødtscreening bidrar til å kunne tilby sterkt tunghørte og døve barn cochleaimplantat tidligere enn hva som har vært mulig før, og den auditive stimuleringen gir mulighet for språkutvikling på lik linje med normalthørende. Språkstimulering i førskolealder har stor betydning for senere språkbruk og samspillet mellom barn og voksne er her en viktig faktor. Disse aspektene vekker interesse for å se på samspill mellom barn med cochleaimplantat og voksne, med fokus på kommunikasjon og kommunikasjonsferdigheter. Problemstilling: Hvordan kommuniserer barn med cochleaimplantat med voksne/pedagoger i barnehagen? Metode og utvalg: Denne oppgaven er utformet som en kvalitativ casestudie med to barn med cochleaimplantat som analyseenheter. For å samle inn data om barnas kommunikasjonsferdigheter ble det foretatt ulike typer observasjoner. Videoobservasjon ble brukt i samråd med piloteringen for fremtidige undersøkelser tilknyttet forskergruppen ”Child, language and learning”. I tillegg til videoobservasjonene ble det foretatt løpende protokoller og episodebeskrivelser av kommunikasjonssituasjoner som fant sted ellers i barnehagen. Utvalget for denne oppgaven består av to barn med cochleaimplantat, Mads og Ella. Navnene er fiktive av hensyn til personvern. Barna er tilknyttet en studie ved Rikshospitalet, ”Talespråklig habilitering av døve og sterkt tunghørte barn fra 0 til 6 år som anvender høreapparat/cochleaimplantat”. Denne studien har to kriterier til sitt utvalg: simultan bilateral implantasjon innen 18 måneder, samt ingen kjente tilleggsvansker som er antatt å ha innvirkning på språkutviklingen. I tillegg til studiens kriterier, ble det stilt et kriterium i forbindelse med denne oppgaven om at barna skal gå i barnehage. Datamateriale: Datamaterialet ble innsamlet ved bruk av observasjon, både videoobservasjon og feltnotater. Materialet består av videoopptak på omtrent en time, tre episodebeskrivelser, samt fem løpende protokoller for hvert barn. Videoopptakene har blitt transkribert for å få nedtegnet verbale og nonverbale signaler. Observasjonsdataene ble analysert ut fra hvilke kommunikasjonsferdigheter som var til stede hos barna i de ulike kommunikasjonssituasjonene. For å kunne se om barna mestret de oppdagede kommunikasjonsferdighetene, har kommunikasjonssituasjonenes helhet blitt vurdert. Observasjonsdataene er blitt gjennomgått med et tematisk blikk hvor kommunikasjonsferdighetene utgjør hvert sitt tema (Dalen, 2004). Funn og oppsummering: Observasjonsdataene viser at barna mestrer ulike kommunikasjonsferdigheter som initiativtaking, oppnå felles forståelse, turveksling og oppklaring av misforståelser ved bruk av verbal (tale/tegn)og nonverbal (gester) kommunikasjon. Barna benytter talespråklige ytringer, til tider støttet av gester, til å formidle sitt budskap til de voksne kommunikasjonspartnerne. Aktuell forskning (eksempelvis Connor, 2006; Dettman, Pinder, Briggs, Dowell, & Leigh, 2007) mener at barn som blir implantert tidlig vil kunne følge normalutviklingen innenfor språkutvikling, og ut fra funnene fremstår barna som innenfor normalen med hensyn til utvikling av kommunikative ferdigheter.