"Å lære med beina og huet" : en kvalitativ intervjuundersøkelse av minoritetsungdommers læringserfaringer fra skole- og fotballarenaen

Abstract

Tema og formål: Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjuundersøkelse vedrørende minoritetsungdommers læringserfaringer på skole- og fotballarenaen. I St. meld. nr. 16 (Kunnskapsdepartementet, 2006) understrekes det at alle har potensial for læring, og at skolen må sørge for at dette potensialet kommer både individet og samfunnet til gode. I hvilken grad skolen klarer å ta i bruk ungdommers læringspotensialer diskuteres fra flere hold. På bakgrunn av dette er formålet med denne studien å få innsikt i minoritetsungdommers læringserfaringer både på og uten for skolen og la deres stemme komme til utrykk i den spesialpedagogiske forskningen. Prosjektets problemstilling lyder som følgende: Hvilke erfaringer har minoritetsungdom med læring på skole- og fotballarenaen som organisert fritidsaktivitet Teorigrunnlag: Læringserfaringer forstås med utgangspunkt i Lave og Wengers (1991) situerte læringsperspektiv. I et situert perspektiv knyttes læring til det å være deltaker i ulike praksisfellesker hvor mennesker gjennom samhandling med andre tilegner seg ulike måter å uttrykke, handle og samhandle på. Teorien fungerer i denne oppgaven som et verktøy for å analysere og forstå ungdommenes læringserfaringer. I masteroppgaven er det et ønske å få innsikt i hva ungdommene anser som læring, hva meningsfull læring er for dem, i hvilke sammenhenger de opplever at meningsfull læring finner sted og hvorfor de opplever ulike læringserfaringer som meningsfulle.

Metode: Innsamling av data foregikk som semistrukturerte intervjuer, hvor utvalget bestod av seks minoritetsgutter mellom fjorten og seksten år. Utvalget er basert på kriterieutvelging og intervjuguiden er delt inn i hovedtemaene faglig, sosial, personlig og framtidsrettet læring.

Analysen er forankret i et sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv hvor oppmerksomheten rettes mot hva ungdommene erfarer de lærer og om hvordan ungdommenes erfaringer kommer til utrykk intervjuet (Mik-Meyer & Järvinen, 2005). I analyseprosessen ble prosjektets teoretiske referanseramme utvidet med Merleau-Pontys (1994) kroppsfenomenologiske perspektiver for å skape en nærmere forståelse av de uventede og overraskende funnene i materialet. Funnene i denne undersøkelsen viser at minoritetsungdommene har varierte erfaringer med læring på begge arenaene, samtidig som de fremstår som et spenningsforhold mellom flere dimensjoner.

Læring har både en faglig og en sosial side. På skolen fremstår læring som noe som skjer atskilt fra både sosial og kroppslig læring. Til forskjell fra fotballarenaen der kroppen er i sentrum, hvor faglig og sosial læring er uløselig forbundet i en og samme læringsprosess. Videre erfarer ungdommene at de lærer best både gjennom individuell utfoldelse og sammen med andre. Det er imidlertid et misforhold mellom hvordan ungdommene erfarer å lære og undervisningen de erfarer på skolen. Skolen domineres av ”tavleundervinsing”, hvor de er ”informasjonsmottakere” av kunnskap, som står i motsetning til deres ønsker om varierte og praktiske metoder som foregår i lærende felleskaper. Hovedforskjellen mellom hvordan de lærer på fotball- og skolearenaen er at på fotballen lærer de med kroppen mens på skolen lærer de med hodet. Læring med kroppen erfares som enklest, i tillegg til at den formen for læring huskes best. Ungdommen forklarer det med at de ”bruker hele kroppen”, hvor både ”huet og beina” inngår som deler av en helhet. Da er ungdommene kropper i bevegelser, både sosial fysisk og intellektuelt. Det er denne type læring ungdommene ønsker mer av når de etterspør muligheter for å høste ”førstehåndserfaringer” både på og uten for skolens læringsarena. Læringserfaringene fra skolen er tvetydige, da ungdommene både utrykker misnøye samtidig som de støtter opp om skolen. Forklaringen bak dette er at de opplever at meningen med å gå på skole ligger i framtiden, og ikke i ”nuet”. Faglig læring og gode karakterer er nyttig fordi det gir ungdommene større valgfrihet når det gjelder videre studier og yrkesmuligheter når de blir voksne.