Å vokse seg sterk : en undersøkelse om det å vokse opp med psykisk syke foreldre

Abstract

Bakgrunn for undersøkelsen

Mennesker med psykiske lidelser har til alle tider også vært foreldre, men først i de senere år er hjelpeapparat og nettverk blitt oppmerksomme på at barna deres kan ha særskilte behov. Tall fra Sosial- og helsedepartementet (2000) viser at 130 000 familier til en hver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer, og at mellom 200 000 og 300 000 barn muligens har dette som en del av sin hverdag (Aamodt og Aamodt 2005). I Norge er psykiatrien inne i en omleggingsfase. Målet med statens opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006 er blant annet å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud (St.prp.nr63 1997-98). Her står nettverk og familie sentralt. Dette medfører en endring fra et individorientert til et mer samspillorientert behandlingsperspektiv. Psykisk sykdom er ofte en familiehemmelighet. Barna kan slite med skam- og skyldfølelse. De forstår intuitivt at sykdommen skal skjules og er utrolig lojale. Mange får et veldig ansvar og en voksenrolle i familien. Det er viktig å påpeke at barn av psykisk syke foreldre i utgangspunktet er friske, men at de kan trenge støtte og/eller ulike hjelpetiltak for å forebygge psykososiale vansker senere i livet. Barn som vokser opp med psykisk syke foreldre er heller ikke en homogen gruppe. Det de har til felles er at deres foreldre er syke (Aamodt og Aamodt 2005, Vik 2001).

Formål og problemstillinger

Denne undersøkelsen har hatt til formål å belyse hvordan ulike beskyttelsesfaktorer kan ha medvirket til en positiv utvikling for voksne som har vokst opp med psykisk syke foreldre. Undersøkelsen bygger på semistrukturerte intervjuer med voksne som har vokst opp med en eller to psykisk syke foreldre. Følgende problemstilling ligger til grunn for undersøkelsen: "På hvilke måte kan fenomenet resiliens forstås hos personer som har vært utsatt for risiko ved å ha vokst opp med psykisk syke foreldre?"

Teoretisk referanseramme og metode

Den teoretiske referanserammen i denne undersøkelsen er resiliens med sitt ressurs- og mestringsorienterte perspektiv. Viktige faktorer i dette perspektivet er mestring og Aron Antonovskys (1987) teori om ”sense of coherence” (SOC).

Problemstillingens ordlyd forutsetter en fenomenologisk innfallsvinkel hvor datamaterialet er innhentet gjennom individuelle dybdeintervjuer. Intervjuene er tatt opp på lydbånd og transkribert. Som grunnlag i analyseprosessen er meningsfortetting utviklet av Amedeo Giorgi (1985) benyttet.

Resultater

Resultatet av undersøkelsen peker på at det eksisterer enkelte likhetstrekk mellom informantene i forhold til hva de opplevde som beskyttende faktorer gjennom oppveksten. Men det er også store individuelle forskjeller. Et sterk fellesnevner hos informantene er at de har hatt et høyt aktivitetsnivå. Ved å orientere seg ut har de klart å distansere seg fra de belastede hjemmeforholdene. Videre viser undersøkelsen at informantene har hatt tro på seg selv, og de opplever seg selv som handlende og mestrende individer. En svært sentral og viktig beskyttende faktor i resiliensforskning er tilhørighet og betydningen av signifikante andre. Alle informantene vektlegger betydningen av å ha hatt enten en spesiell venn eller andre signifikante. Også gode støttende nettverk har vært viktig for informantene. Dette har trolig vært viktige buffere mot å utvikle psykososiale vansker. Resiliensforskningen har identifisert mange ulike beskyttende faktorer, men det er viktig å påpeke at det ikke er de beskyttende faktorene alene som er årsak til at individer klarer seg bra, men fokuset må rettes mot beskyttende prosesser. Det er samspillet mellom individets egenskaper, miljøet og risikoen som er viktig.

Konklusjonen er at det å vokse opp med psykisk syke foreldre er en risiko, men det er ikke ensbetydende med skjevutvikling. Det er mange forhold som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.