En av helsestasjonens oppgaver er å oppdage barn som strever med språket : en evalueringsstudie i etterkant av Språkpakken

Abstract

Studien er en evalueringsanalyse i etterkant av det nasjonale kompetansehevings- programmet Språkpakken. Formålet er å måle effekt, men studien jakter også på de forhold som fremmer gode implementeringsprosesser. Tema er dermed lærende organisasjoner. Studien er videre definert som en research study, det vil si en evaluering av mindre omfattende omfang der formålet i liten grad er å produsere generell kunnskap. Ønsket er å studere og utforske og i beste fall å oppdage nye fakta. Problemstilling: På hvilken måte har Språkpakken, slik den ble gjennomført i Møre og Romsdal, endret helsestasjonens 2- og 4-års konsultasjon? Hvordan grunngir og erfarer helsesøstre de endringer som har skjedd? Evalueringsobjektet, Språkpakken, er en nasjonal satsing på kompetanseheving for fagpersoner i en tjenestekjede fra helsestasjoner og barnehager til grunn- og videregående opplæring. Språkpakken består av 5 kursdager med fokus på språkutvikling og språkvansker ut fra perspektivene forebygging, avdekking og tiltak. Formålet med Språkpakken er å gjøre lokale fagpersoner bedre rustet til å følge den normale språkutviklingen, samt forebygge, avdekke og avhjelpe vansker med språk- og lesetilegnelsen. Studien har et evalueringsdesign der konsekvensene av et tiltak skal studeres. Undersøkelsen ønsker å gå i dybden, og en kvalitativ tilnærming med intervju som forskningsmetode er valgt. Data samles via semi-strukturerte intervju med intervjuguide. Kvalitative undersøkelser gir i liten grad data som gjelder ut over undersøkelsens utvalg, men analytisk generalisering fra funn til teori vil være aktuelt. Som teoretisk bakteppe er valgt en tredelt plattform: 1. Lærende organisasjoner med særlig fokus på innovasjonsarbeid, der den vanskelige overgangen fra ide til handling – implementeringsprosessen og de forhold som fremmer den – står sentralt. 2. Språk og språkkompetanse i førskolealder fordi problemstillingen er knyttet til nettopp dette. 3. En spaningsdel som presenterer noen av de styringsdokumenter som legger føringer for helsestasjonens virksomhet. Studien har et strategisk sammensatt utvalg, fire helsesøstre som har gjennomført Språkpakken ble intervjuet. Etter transkribering ble datamaterialet analysert, kategorisert og tolket både i en generell kontekst og mot studiens teori. Funn presenteres og belyses med fyldige sitater fra studiens empiri. Funnene oppsummeres slik: Det ser ut som grunnleggende forutsetninger for forandringer basert på systeminitiativ var tilstede i Språkpakkens møte med de organisasjoner undersøkelsen var rettet mot. Teoretisk definerte forutsetninger for vellykket implementering spores i stor grad i empirien. Undersøkelsens sterkeste funn er timing – det er nærliggende å fremsette en hypotese om timing som nytt kunnskapselement og føye det til listen over de forhold som fremmer implementering av ny kunnskap. I oppgavens siste kapittel drøftes resultatene i lys av problemstilling og tema/ valgt teori. I forhold til problemstillingen er det lett å konkludere med at effekten av Språkpakken synes god. Språkpakken har ført til klare endringer av helsestasjonens 2- og 4-års konsultasjoner. Endringene gjelder både innhold og form og er mest gjennomgripende for 2-års undersøkelsen. Alle informantene bruker verktøyene de fikk opplæring i, og alle ser språkscreening som en svært viktig del av konsultasjonene. Målet var å identifisere forhold som fremmer implementering av nye tiltak. Studien har frembrakt konkret kunnskap om suksesskriterier i innovasjonsarbeid, og sammenfallet med presentert teori et stort. I beste fall har studien også resultert i et nytt kunnskapselement, timing. Å få tilbud om opplæring akkurat når en ønsket og trengte det mest, ser ut til å ha vært en sterkt medvirkende faktor med hensyn til den vellykkede implementeringen av innovasjonen Språkpakken. Funnet må selvsagt valideres ved etterprøving før det eventuelt generaliseres.