"Du forstår hva jeg vil, ikke sant?" : ICDP-programmet brukt i utviklingsarbeid i forhold til barn med spesielle behov

Abstract

Utgangspunktet for å skrive denne masteroppgaven er egne positive erfaringer med ICDP-programmet (International Child Developement Programme). Interessen for kvalitet og gjensidighet i relasjonen mellom omsorgsgivere og barn er en annen begrunnelse for valg av tema og problemstilling. Gjennom veilederopplæring i ICDP-programmet ble jeg kjent med fagpersoner på en skole/ressurssenter for barn med spesielle behov/ funksjonsvansker som delte min interesse. Jeg valgte derfor å gjøre en undersøkelse på denne skolen hvor ICDP-programmet blir brukt i utviklingsarbeid og i kollegaveiledning. Tema i oppgaven er ICDP-programmet brukt i utviklingsarbeid i forhold til barn med spesielle behov, og fokus i problemstillingen er hvordan fagpersonene på denne avdelingen opplever ICDP-programmet i sitt daglige arbeid med barn med spesielle behov og på hvilken måte programmets intensjoner om økt sensitivitet hos de voksne oppfylles i praksis. Tidligere forskning på ICDP-programmet viser at programmet fører til økt bevissthet om egen kompetanse hos de voksne og bedre samspill med barna. I min undersøkelse har jeg fokus på fagpersonenes opplevelse av hva i programmet som ”virker” og på hvilken måte. For å belyse dette har jeg valgt en kvalitativ intervjuundersøkelse med en kriteriebasert utvelging av informanter. Det som utkrystalliserte seg var idéen om å utforske ”det gode eksempel” fordi alle ansatte på skoleavdelingen hvor jeg foretok min undersøkelse hadde fått opplæring i eller blitt veiledet i ICDP-programmet. En bevisst satsing på ICDP-programmet som verktøy i utviklingsarbeid var framtredende. Jeg har intervjuet fem forskjellige fagpersoner. De har ulik utdanning og erfaring i forhold til barn med spesielle behov (to barne- og ungdomsarbeidere, en miljøterapeut og to spesialpedagoger). Intervjuene var semistrukturerte og bar preg av samtale rundt temaer som hadde fokus på problemstillingen. Resultatene viser at de fagpersonene som ikke hadde så lang erfaring med barn med spesielle behov, opplevde økt mestringsfølelse etter gruppeveiledning med ICDP-programmet. Fagpersonene beskriver også økt evne til å tolke barns uttrykk (økt sensitivitet) og de mener at de” åtte temaene og de tre dialogene” er med på å gi dem denne kompetansen. Undersøkelsen viser at avdelingens grunnverdier og ICDP-programmet passer sammen, og de erfarer at ICDP er et godt verktøy som er lett å bruke i hverdagen og i refleksjonsgrupper (gruppeveiledning). Fagpersonene opplever at ICDP-programmet kan styrke eksisterende holdninger angående oppfatning av barnet som ”person”. De har ikke opplevd holdningsendringer hos kollegaer som har en annen oppfatning av barnet enn den ICDP-programmet representerer. Informantene opplever at ICDP-programmet passer godt i holdningskapende arbeid med barn med spesielle behov. Fagpersonene sier at de opplever at metodikken i programmet (sensitiviseringen) er virksom, både når det gjelder anerkjennelse av hverandre som fagpersoner og anerkjennelse av elevene. Resultatene sier at bruk av ICDP-programmet forsterker den allerede eksisterende holdning om gjensidighet i dialogen mellom voksne og barn. Ut fra undersøkelsens resultater tror jeg programmet vil skape gjenklang og være virksomt i barnehage-avdelinger og på skole-avdelinger hvor forholdene ligger til rette på samme måte. Min undersøkelse viser at under ”optimale forhold” virker ICDP-programmet godt; kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barn blir styrket. Metodikken i programmet er en suksessfaktor; informantene framhever refleksjon over egen praksis i form av praktiske sensitiviseringsoppgaver og anerkjennelse av hverandre som viktige faktorer.