Å bygge et hus på sand? : i hvilken grad stimulerer førskolelærere barn til å utvikle funksjonelle matematiske begrep

Abstract

Formål og problemstilling Dette mastergradsprosjektet er en studie av førskolelæreres kunnskap om matematisk utvikling i barnehagen. Formålet er å bidra til økt innsikt i førskolelæreres kunnskap og erfaringer med matematikk i barnehagen. I et forsøk på å heve kunnskapsnivået i realfag på nasjonalt nivå ble ”antall, rom og form” i 2006 introdusert som nytt fagområde i rammeplanen for barnehagen. Tidlig innsats overfor barn i førskolealder er i tillegg et sentralt virkemiddel for å forebygge lærevansker i skolealder. Det er derfor nødvendig at personalet i barnehagene har kunnskap om sammenhengen mellom utvikling av begrep og ordforråd og den matematiske utvikling hos førskolebarn. I rammeplanen for barnehagen står det: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering (Kunnskapsdepartementet [KD] 2006, kap3.7). Skal de voksne legge merke til at barns lek blant annet handler om matematiske sammenhenger, må de ha kunnskap om matematikk. På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: I hvilken grad stimulerer førskolelærere barn til å utvikle funksjonelle matematiske begrep. Jeg benyttet videre tre forskningsspørsmål for å nærme meg problemstillingen: • Ser førskolelærere det som viktig og nødvendig å ha fokus på matematikk i barnehagen?. • Hvordan vurderer førskolelærere sin kunnskap om utviklingen av barns matematiske kompetanse?. • Ser førskolelærere det forbyggende perspektivet i å ha fokus på matematikk?. Metode Jeg har anvendt en kvalitativ tilnærming og det semistrukturerte intervju ble valgt som det mest egnede for undersøkelsen, ettersom jeg mener det gir en nødvendig struktur på intervjuene samtidig som det tillot en ønsket fleksibilitet. Informantene består av 12 førskolelærere i ulike barnehager i to kommuner. Valg av analyse tilnærming er tematisering (Dalen 2004) hvilket innebærer at datamaterialet er kategorisert etter sentrale temaer fra intervjuguiden før det blir analysert opp mot teori og empiri presentert i teorikapittelet. Resultater I arbeidet med denne oppgaven har jeg ønsket å få kjennskap til førskolelæreres holdninger, erfaringer, kunnskaper og refleksjoner rundt matematikk i barnehagesammenheng. Resultatene viser at det er behov for kompetanseheving blant førskolelærere, men først og fremst er det nødvendig med en sterkere bevisstgjøring av den eksisterende kompetansen. Undersøkelsen viser at førskolelærerne til en viss grad mener de stimulerer barn på veien mot funksjonelle matematiske begrep, men tendensen er at for flere er den daglige begrepsbruken ikke fullt ut bevisstgjort. Det viste seg at kompetansen og grad av bevissthet var ulik for de som hadde arbeidet med matematikk i en periode, og de som ikke hadde gjort dette. Den første gruppen var tryggere på sine faglige kunnskaper og mente dette var noe de brukte i alle deler av sin arbeidsdag med barna. Den andre gruppen hadde jobbet lite med bevisstgjøring av hva som er matematikk og tenderte til å ha et mye mer tilfeldig syn på når de brukte matematiske begrep. Dette støttes av rapporten gjort av NOVA på vegne av Kunnskapsdepartementet (NOVA 2008) som viser at pedagoger i barnehagen ofte oppfatter balansegangen mellom lek og læring som utfordrende. Det kan se ut til at refleksjon omkring egen praksis er det som skal til for å gi førskolelærere mer selvtillit i forhold til egen kompetanse. I følge mine data ser det ut til at førskolelærere har behov for ytterligere kompetanse omkring hva en kan forvente av barn på ulike alderstrinn, de aller fleste ønsket et verktøy som kunne hjelpe dem til å konkretisere hva barn kan mestre ved ulike aldre. Et siste hovedfunn er at dataene mine peker mot at få av informantene har vært bevisst den forebyggende siden av å ha fokus og kunnskap på barns matematiske utvikling.