| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Tema er valgt med bakgrunn i prosjekteksamen vår-08 og praksis ved Bredtvet Kompetansesenter våren-08. Bredtvet Kompetansesenter ønsket forskning på feltet ”Afoni på godt og vondt”, og var derfor behjelpelig med å skaffe informanter til undersøkelsen. Det har vært forsket lite innenfor fagfeltet afoni i Norge. I denne
undersøkelsen har det teoretiske utgangspunktet vært tidligere forskning på psykogene stemmevansker, og dette omfatter forskning der begrepene dysfoni, afoni, funksjonelle stemmevansker, hyperfunksjonelle stemmevansker og konversjonsstemmevansker forekommer.
Formålet med undersøkelsen har vært å gå i dybden i forhold til hva som kan utløse og opprettholde psykogen afoni, og hvilke erfaringer den enkelte har gjort seg i forhold til å miste stemmen.
Problemstilling
Problemstillingen er: Hvilke forhold kan utløse og opprettholde psykogen afoni, og hvilke erfaringer har mennesker med psykogen afoni?
Metode og datamateriale
Med utgangspunkt i problemstillingen valgte vi å bruke et kvalitativt, semistrukturert dybdeintervju som metode. Denne metoden gjorde det mulig å gå i dybden av problemstillingen og frembringe ”tykke beskrivelser” for å belyse fenomenet psykogen afoni. Vi har benyttet en intervjuguide ved gjennomføringen av
intervjuene, og alle intervjuer ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert. Vårt utvalg har bestått av 5 kvinner i alderen 42- 68 år fra ulike deler av Sør- Norge.
Dataanalyse
Vi har vært inspirert av Grounded Theory som utgangspunkt for analyse og bearbeiding av data i undersøkelsen (Strauss & Corbin, 1998; Dalen, 2004; Befring, 2007; Corbin & Strauss, 2008). I kodingsprosessen har vi benyttet tematisering med innslag av ”filleryemetoden”, der intervjuguiden, datamaterialet og teori har dannet utgangspunkt for kodingen (Dalen, 2004). Vi endte opp med 4 kjernekategorier; Bakgrunn, Livshendelser, Personlighet og Erfaringer med å miste stemmen.
Resultater og konklusjoner
Gjennom arbeidet med denne intervjuundersøkelsen har vi fått forståelsen av at afoni som oftest er et resultat av mange og langvarige belastninger. Dette kan være perioder eller situasjoner i den enkeltes liv som har vært så overveldende og utfordrende at det ville krevd ”overmenneskelige” ressurser for å mestre dem. Den
type livshendelsene eller kriser som forekom hos våre informanter var; ulykker og alvorlig sykdom, dødsfall, oppsigelse, skilsmisse, rettssaker og andre langvarige belastninger. Mye tyder også på at det hos våre informanter i utgangspunktet kan være en spesifikk organsårbarhet tilstede som gjør halsen og stemmen til et svakt og
utsatt punkt. De samme faktorene som kan ha utløst afonien, kan også ha opprettholdt den og ført til en del negative konsekvenser i informantenes liv. Det å være stemmeløs påvirket selvfølelsen til flere av informantene, i tillegg til evnen til kommunikasjon. For enkelte førte dette til total isolasjon og ensomhet eller
tilbaketrekning fra deler av det sosiale livet. Som langvarige konsekvenser av afonien og hendelser som utløste den, ble konsentrasjonsvansker, depresjon, søvnvansker, oppgitthet og utmattelse nevnt av informantene. Flere av informantene beskrev
alvorlige søvnvansker og total utmattelse enten rett før eller like etter de mistet stemmen, og ved ett tilfelle førte afonien til hormonelle endringer. Vi fant også en mulig sammenheng mellom dialektbytte og stemmevansker.
Vi håper at denne undersøkelsen kan bidra til mer kunnskap om psykogen afoni i Norge, og kanskje være til hjelp for logopeder eller andre i behandlingsapparatet. | nor |