Fra kaos til kontroll : hva kan selvskading handle om og hvordan kan man hjelpe disse ungdommene?

Abstract

I denne oppgaven har jeg hatt fokus på to områder, selvskading og dialektisk atferdsterapi. Formålet med oppgaven var å prøve å få en forståelse av hva selvskading kan handle om. Jeg har intervjuet en jente som tidligere har drevet med selvskading for å få en bedre forståelse av dette fenomenet. Jeg har valgt å kalle min informant Eva . Videre ønsket jeg å få kunnskap om hva dialektisk atferdsterapi er, og hva som kjennetegner denne behandlingsformen. Begrunnelsen for at jeg valgte denne behandlingsformen er at den er helt ny i Norge og et forskningsprosjekt som startet opp høsten 2007 skal sammenligne effekten av tradisjonell behandling og dialektisk atferdsterapi. Det var interessen av en ny behandlingsmetode som førte til at jeg valgte denne behandlingsformen. Min problemstilling ble dermed: 1. Hva kan selvskading handle om ut i fra en informants egne erfaringer og opplevelser? 2. Hva kjennetegner dialektisk atferdsterapi og kan denne behandlingen være til hjelp for ungdom som skader seg selv? Metode For å tilnærme meg en løsning på denne problemstillingen har jeg valgt å benytte relevant teori som omhandler selvskading og dialektisk atferdsterapi. Jeg har valgt å bruke kvalitativt intervju for å innhente data fra min informant. Jeg valgte å benytte meg av et semistrukturert intervju fordi dette lar meg tilpasse og utdype spørsmål underveis, noe som fører til at jeg kan få tak i det informanten mener på en bedre måte. Jeg valgte å ha rammer for intervjuet, men i praksis opplevde jeg at det til tider ble noe mer ustrukturert. Av hensyn til informantens opplevelse av intervjuprosessen var det naturlig å la henne snakke om det hun syns var viktig. Jeg brukte informantens egen opplevelse og fortelling til å drøfte dette opp mot relevant teori om selvskading og dialektisk atferdsterapi. I delen om dialektisk atferdsterapi ønsket jeg å belyse hvilken betydning et tilbud om denne behandlingen kunne fått for min informant. Resultater og konklusjon Min informants historie stemmer godt overens med studier og teori om selvskading. Vi finner kutting som den mest vanlige formen for selvskading. Forskning gjort av Ystgaard (2003) viser at selvskading ofte handler om å slippe unna sine egne følelser. Dette kommer godt frem under mitt intervju med Eva. Hun fikk dårlig oppfølging av hjelpeapparatet og ble overlatt til seg selv. Hun led av depresjon og hadde en far som var psykisk syk. Dette er vanlige risikofaktorer man finner hos ungdom som skader seg. For henne ble selvskadingen en redningsvei og en mestringsstrategi som har satt varige spor, både psykisk og fysisk. I andre del av oppgaven ønsket jeg å gjøre rede for dialektisk atferdsterapi, og drøfte denne behandlingsformen opp mot Eva sin historie. Ut fra teori om behandlingsmetoden og de momenter som finnes, er det mye som tyder på at hun ville fått et enklere og bedre liv ved tilbud om denne behandlingen. Dette vil kun være min egen tolkning ut fra teori om dialektisk atferdsterapi og den informasjonen jeg fikk fra Eva under intervjuet. Det er tett oppfølging av pasientene og de har blant annet muligheten til å ta kontakt med terapeuten over telefon når det er krise og uhåndterlige situasjoner. Dette kan føre til at pasienten kan bruke en annen strategi enn å påføre seg selv skade. Ut fra teori om dialektisk atferdsterapi, og manglende virkning av tradisjonell behandling, er det mye som tyder på at denne behandlingsformen har en fremtid for å hjelpe unge som skader seg selv.