Styr dine impulser med rePULSE : i hvilken grad barn drar nytte av deltakelse i et individiuelt rettet program for økt impulskontroll, moralsk resonnering og sosiale ferdigheter

Abstract

Denne oppgaven har som formål å undersøke i hvilken grad rePULSE har virkning for barn og unge med atferdsproblemer, eller som er risikoutsatt for dette. Undersøkelsens problemstilling er: ”I hvilken grad gir rePULSE-kurset en endring til det bedre for elever med problematferd i skolen og i hjemmet?”. Undersøkelsen har en kvantitativ tilnærming og bruker kartleggingsinstrumenter som er brukt i andre undersøkelser som måler sosial kompetanse, atferdsproblemer og akademisk kompetanse. Undersøkelsens design er et pretest-posttest-design med en gruppe, som ligger innenfor kategorien kvasi-eksperimentelle design. Utvalget i undersøkelsen er barn som var påmeldt rePULSE-kurs pr 1. januar 2008, og gjennomførte rePULSE-kurset i løpet av våren 2008. I utgangspunktet var det 10 barn som skulle delta i undersøkelsen, men av ulike grunner endte det endelige utvalget på fire gutter på 12 år. RePULSE er en videreutvikling av det gruppebaserte programmet Aggression replacement training - ART, utviklet av Arnold Goldstein. RePULSE er utviklet i Sverige av Gunilla Dobrin og bruker en metodisk tilnærming basert på kognitiv terapi. Det teoretiske grunnlaget for rePULSE bygger på teorier i et sosialkognitivt perspektiv der sosial læringsteori, med vekt på Albert Banduras forskning, er sentralt. Et annet bidrag til det teoretiske fundamentet er Lawrence Kohlbergs teorier om den moralske utvikling. Den metodiske tilnærmingen er basert på kognitiv terapi, med Aaron T. Beck’s forskning som mest sentral. RePULSE skiller seg fra ART ved at programmet fokuserer på å lære deltakerne å vurdere og reflektere rundt sitt tenkemønster i håndteringen av vanskelige følelser. Utgangspunktet for dette er at personer med avvikende atferdsmønster ofte også tenker annerledes enn de som ikke har disse vanskene. Det er knyttet usikkerhet rundt validiteten i denne undersøkelsen på bakgrunn av lite utvalg, men tendensene i datamaterialet viser at barna øker sine sosiale ferdigheter i forhold til selvkontroll. Undersøkelsen viser også indikasjoner på at barnas atferdsproblemer reduseres. Undersøkelsen ser også nærmere på barnas akademiske kompetanse og om det er forskjeller i resultatet i forhold til om barna har eksternalisert eller internalisert vansker. Det blir ikke gjort funn som indikerer endringer i den akademiske kompetansen, og det er for lite variasjon i utvalget til å kunne si noe om ulike endringer i forhold til vansketype.