| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling:
Oppgaven har sitt utgangspunkt i forskningsprosjektet ”Child Language and Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge språket til norske barn i typisk utvikling, analysere forholdet mellom tidlige og sene ferdigheter, samt å benytte utvalget som en kontrollgruppe for sampels av barn der mange kan ha en forsinket eller avvikende utvikling. Dette er en longitudinell studie der kartleggingen startet høsten 2007, da barna var 4 år, og planlegges avsluttet innen utgangen av 2011. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for mer kunnskap om normalutvikling, slik at det blir lettere å avdekke barn med forsinket eller avvikende utvikling. Min oppgave er en substudie av dette prosjektet, og hovedfokus har vært å undersøke forholdet mellom språklyder, hukommelse og språkforståelse, samt norske fireåringers kompetanse i disse språklige aspektene. Teorien viser til en sammenheng mellom disse områdene, og peker på hvordan disse predikerer lese- og skriveutviklingen i skolealder (Goswami & Bryant 1990, Snowling 2000, Carroll et al. 2003). Imidlertid vet man lite om hvordan disse komponentene forholder seg i førskolealder. Min problemstilling ble derfor todelt: ”Hva karakteriserer samvirket mellom språkforståelse, språklyder og hukommelse, og hva representerer norske fireåringers språklige kompetanse?”
Metode:
For å svare på problemstillingen har jeg benyttet kvantitativ metode, og designet er ikke-eksperimentelt. Det vil si at det her dreier seg om ren kartlegging og beskrivelse av et utvalg, og resultatene bygger således på et tverrsnitt av gruppen slik den var der og da. Utvalget var en uselektert kohort, bestående av rundt 200 fireåringer fra en kommune på Østlandet, valgt ut av forskningsgruppen i storprosjektet. Barna var norskspråklige, født 2003/2004 og hadde ingen tidligere rapporterte språk- eller hørselsvansker. Masterstudenter fra Institutt for Spesialpedagogikk deltok i datainnsamlingen, og fikk siden benytte det samlede materialet i sine masteravhandlinger.
For kartleggingen av barnas språkforståelse, benyttet jeg British Picture Vocabulary Scale (Dunn et al. 1997) og Test for reception of grammar version 2 (Bishop 2003). Begge testene er standardiserte for norske forhold, og det er disse som ble benyttet i kartleggingen. For kartlegging av barnas språklydskompetanse, benyttet jeg den norske tilpasningen av tester fra Carroll et al. (2003). Disse testene måler bevissthet om stavelser og enkeltlyder i ord. Hukommelsen ble målt ved bruk av ”ordspenn” fra Språk 6-16 (Ottem & Frost 2005), og ”setningsminne” som var sammensatt av deler fra Wppsi-R (Wechsler 1989) og Språk 6-16 (Ottem & Frost 2005), konstruert av forskningsgruppen i storprosjektet (Child Language & Learning testbatteri 2007).
Analyse:
Jeg har fremstilt resultatet deskriptivt og analytisk, og avdekket sammenhenger ved bruk av korrelasjoner og variansanalyse.
Hovedfunn:
Resultatene avdekket signifikante men moderate sammenhenger mellom de språklige variablene. Denne sammenhengen kan understrekes ved at de barna som ligger i det øvre området i språkforståelse, skårer signifikant bedre enn de som ligger i det nedre området, når det gjelder hukommelse og språklydskompetanse. Det synes dermed som om disse språklige komponentene utvikler seg i samme takt. Spredningen på testresultatene viser til store variasjoner i fireåringenes utviklingsnivå, spesielt med hensyn til språkforståelsen. Resultatene i barnas språklydskompetanse avdekket at fireåringene mestrer å lytte ut de store enhetene i ord. De identifiserer i størst grad ord som rimer, men også hvilke ord som ender på samme stavelse. Resultatene viste imidlertid tendens til en ”gulv- effekt” i fireåringers evne til identifikasjon av stavelser og enkeltfonemer i starten av ord. Dette betyr sannsynligvis at barna befinner seg på et nivå der de ennå ikke mestrer eksplisitt segmentering av ord. | nor |