Afasirehabilitering i Norge : kommunale rehabiliteringstilbud til afasirammede : en kvantitativ undersøkelse av de afasirammedes tilgang til logopedisk rehabilitering i hjemkommunen

Abstract

Bakgrunn og formål Epidemiologiske undersøkelser tyder på at forekomsten av hjerneslag i Norge er 15 000 tilfeller per år. I de nærmeste 20 år forventes det at insidensen kan øke med 50 % til ca 25 000 nye hjerneslag årlig. Man regner med at ca 5000 personer får afasi hvert år. I tillegg lever det per i dag ca 20 000 personer med afasi i Norge. Med økende innsidens vil antallet afasirammede kunne komme opp til ca 8000 nye tilfeller årlig i 2030. Afasi kan i forskjellig grad ramme produksjon og forståelse av tale og lese- og skriveferdigheter. Afasi er en vedvarende tilstand som i tillegg til å redusere kommunikasjonsevnen også kan svekke den rammedes evne og mulighet til et fullverdig liv og livsutfoldelse. Formålet med oppgaven er å skaffe en landsdekkende oversikt over om, og i så fall hvor stor andel, av de afasirammede kan få et kommunalt tilbud i sin hjemkommune, og hvordan kommunene løser sin lovpålagte oppgave med å kunne tilby afasirammede logopediske tjenester.

Problemstilling Denne oppgaven belyser temaer knyttet til afasirehabilitering som et kommunalt ver-sus privat tilbud, hvilken kapasitet de kommunale tilbudene har og hvordan de afasi-rammede har tilgang til logopediske rehabiliteringstilbud. Videre kartlegges tilbudenes kvalitet og omfang og kommunenes oppfatninger av det juridiske og økonomiske ansvaret for å gi et tilbud til afasirammede. Oppgaven tester også hypotesen om at kommuner med høyt antall innbyggere oftere enn kommuner med lavt antall innbyggere har et kommunalt tilbud, og at kommuner med lavt antall innbyggere oftere enn kommuner med høyt antall innbyggere bruker private tilbud. Metode Siden formålet med undersøkelsen var å samle inn informasjon fra et stort antall ana-lyseenheter, ble den kvantitative forskningsmetoden survey valgt som metode. Spørreskjemaene ble distribuert elektronisk via e-post fordi dette var det raskeste og rimeligste alternativet. Det ble ikke benyttet utvalg, men hele populasjonen ble inkludert i undersøkelsen.

Dataanalyse Dataanalysen baserer seg på 270 besvarte spørreskjema fra 230 forskjellige kommu-ner. Analysene ble gjennomført ved hjelp av Excel programvare med hovedsakelig deskriptive statistiske analyser. For evaluering av signifikans ble det benyttet Pearsons chi-square for nominale variabler.

Resultater Mindre enn halvparten av de 230 kommunene som responderte, oppga at kommunen har kommunalt ansatte afasilogopeder. Litt flere enn to tredjedeler av de 123 kommunene uten afasilogopeder brukte RTV finansiering. Bruk av privatpraktiserende logopeder med oppgjørsavtale med NAV er mest brukt i små og mellomstore kommuner, og kommunalt ansatte afasilogopeder som løsning er vanligst i store og mellomstore kommuner. De aller fleste kommunene organiserer tilbudene gjennom utdanningsvirksomheten.

Konklusjon Den kommunale rehabiliteringskapasiteten er for liten i forhold til behovet. Rehabiliteringskapasiteten kan sikre ca 960 av de som rammes av afasi, et kommunalt tilbud, mens ca 3700 nye afasirammede ikke får et kommunalt tilbud på minimum tre timer opplæring per uke som er behovet for å oppnå god rehabilitering. Det mangler ca 560 afasilogopeder i 100 % -stillinger i Norge for å kunne tilfredsstille rehabiliteringsbehovet til alle nye afasirammede årlig. Resultatene viser at det er signifikant forskjell mellom kommuner klassifisert etter antall innbyggere med hensyn til bruk av enten private eller kommunale løsninger.