"Men alle er glad i ungene sine, vil det beste for ungene sine, det er felles" : en kvalitativ undersøkelse av hva rådgivere i to åpne barnehager vektlegger i rådgivning med foreldre med flerkulturell bakgrunn

Abstract

Bakgrunn for undersøkelsen Ved årsskiftet 2007/2008 hadde til sammen 459 600 personer i Norge innvandrerbakgrunn. Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner. I takt med at innvandringen til Norge vokser møter spesialpedagoger og andre yrkesgrupper som gir rådgivning i en pedagogisk kontekst på nye utfordringer. Møtet mellom rådgivere og rådsøkere som har ulik kulturell bakgrunn bringer opp nye utfordringer og fagfelt, som feltet flerkulturell rådgivning. Regjeringen fremhever barnehagen som ”den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder”. For at barn av foreldre med flerkulturell bakgrunn skal mestre det å leve i Norge på en god måte, er det viktig at de og deres foreldre får et positivt møte med det norske samfunnet tidlig i barnas liv. En svært viktig arena for slike kulturmøter er åpne barnehager. I 2007 fantes det 31 åpne barnehager i Oslo. Åpne barnehager er et lavterskelstilbud for foreldre og deres barn der de kan få pedagogisk hjelp og oppfølging. Gjennom flerkulturell rådgivning rettet mot samspill kan foreldre med flerkulturell bakgrunn styrkes i sitt samspill med sine barn, og ikke minst støtte opp om barnas integrering i det norske samfunnet.

Formål og problemstillinger Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i hvordan rådgivning kan påvirkes av rådgivers perspektiv på og vektlegging av kultur. Gjennom intervju med fire rådgivere i to åpne barnehager i Oslo forsøker jeg å belyse min problemstilling: Hva vektlegger rådgivere i rådgiving med foreldre med flerkulturell bakgrunn? Jeg operasjonaliserte problemstillingen i tre temaer i min intervjuguide: · Rådgivers perspektiv på og vektlegging av kultur generelt · Rådgivers vektlegging av foreldrenes kulturelle bakgrunn · Rådgivers flerkulturelle rådgivningskompetanse

Jeg var også interessert i å se på forholdet mellom flerkulturell rådgivningsteori og rådgivningsteori som vektlegger anerkjennelse hos rådgiver.

Teoretisk referanseramme og metode Dette er en kvalitativ intervju-undersøkelse der jeg ser på rådgivning i en pedagogisk kontekst i lys av eksistensialisme. Jeg har vektlagt fenomenologi i kombinasjon med Grounded Theory og hermeneutikk i mitt arbeid med undersøkelsen. Jeg foretok individuelle intervjuer av hver av de fire rådgiverne. Det ble gjort opptak av intervjuene og lydbåndene ble transkribert kort tid etter hvert av de fire intervjuene. I analysearbeidet benyttet jeg dataprogrammet NUD*IST, for så å legge metoden meningskategorisering til grunn i tolkingen av datamaterialet.

Resultater · alle rådgiverne vektlegger respekt for foreldrene i sitt arbeid med dem, uavhengig av foreldrenes bakgrunn · rådgiverne beskriver foreldrene med og uten flerkulturell bakgrunn på samme måte; alle rådgiverne beskriver foreldrene som mennesker og baserer ikke beskrivelsene på foreldrenes kulturelle bakgrunn · det er stor variasjon i hvorvidt rådgiverne forholder seg bevisst til foreldrenes kulturelle bakgrunn eller ikke, og hvilken betydning de vektlegger foreldrenes kultur. · rådgiverne er opptatte av at barna til foreldrene med flerkulturell bakgrunn skal klare seg i det norske samfunnet, og fokuserer på å hjelpe barna ved å styrke foreldrene

Det synes som om flerkulturell rådgivning og anerkjennelse hos rådgiver er sammenfallende i høy grad, dersom rådgiver har et universalistisk syn på kultur og en utstrakt anerkjennelse som sin holding overfor og utgangspunkt for rådgivning med alle sine rådsøkere –inkludert foreldre med flerkulturell bakgrunn. Forskjellen mellom de to tilnærmingene til rådgivning synes hovedsakelig å være at flerkulturell rådgivning fremhever betydning av kompetanse om rådsøkers kultur eksplisitt.