Stilleste jenta i klassen? : stille og innadvendte jenters opplevelse av egen skolelivskvalitet - belyst gjennom kvalitative intervjuer med fire jenter i videregående skole

Abstract

Bakgrunn for valg av tema De innadvendte ungdommene i barne- og ungdomspsykiatrien, har fanget min interesse. Spesielt hvilke tanker de har knyttet til det å være stille og sosialt tilbaketrukket i skolen – deres skolelivskvalitet. Vi vet i dag at det er flest jenter med denne atferden. Likevel finnes det lite empirisk forskning på hva de berørte selv mener. Denne studien har et elevfokus, og bygger på tanken om at selvet og relasjonen er dialektiske prosesser som forutsetter hverandre. Det er informantenes egen stemme som er viktig. Dette vil bli belyst ved hjelp av følgende problemstilling; Problemstilling og forskningsspørsmål ”Stille og innadvendte jenters opplevelse av egen skolelivskvalitet – belyst gjennom kvalitative intervjuer med fire jenter i videregående skole”. Forskningsspørsmålene handler bl.a. om hvordan jentene opplever skolehverdagen sin, deres positive og negative skoleerfaringer, og hva som fremmer eller hemmer deres skolelivskvalitet. Metode Et kvalitativt forskningsintervju er en metode som ivaretar elevfokus, subjekt-subjekt-dimensjonen, samtidig som det kan være med på å generere ny kunnskap i lys av eksisterende teori. Det er også en egnet metode til å få fram nyanser, ulikheter og variasjoner i informantenes egne erfaringer. Utvalget består av fire unge jenter fra tre videregående skoler i Østlandsområdet. To av jentene får et tilrettelagt faglig tilbud. Studierektorer og sosiallærere, som kjenner jentenes problematikk, har vært førstegangskontakter. Det kan nevnes en særs vanskelig prosess med å få tilgang på informanter. Skolene så ut til å beskytte de stille og innadvendte elevene sine. Mange jenter ble dermed fratatt muligheten til å gi et selvstendig svar på om de ønsket deltakelse i studien eller ikke. Informantene er blitt intervjuet en gang. Intervjuguiden har en semistrukturert oppbygning. Analysearbeidet har et fenomenologisk perspektiv og det ligger en hermeneutisk forståelse bak tolkingsarbeidet. Resultat Informantene har mange tanker om hvordan de opplever sin egen situasjon i skolen. De har et bilde av seg selv som snille, stille og pliktoppfyllende. Jentene er lite selvhevdende, og de devaluerer ofte egne behov til å være uviktige. I studien framstår de ofte som ”brikker”, framfor aktører i eget liv. Alle har et ønske om endret atferd. Informantene ville gjerne vært mer utadvendt i samspill med andre. Mitt inntrykk er at de selv holder en avstand til sine medelever. De benytter begreper som ”de andre”, framfor mer inkluderende begreper som ”vi” eller ”oss”. Det kan se ut som om de ønsker at ”de andre” skal invitere dem inn i klassefellesskapet. Selv strever jentene med å finne nøkkelen til de sosiale kodene som utspiller seg på skolearenaen. Relasjonsdimensjonen blir tillagt betydning. Det gjelder i forholdet til både lærere og medelever. Spesielt kontaktlærer er viktig. I følge informantene har han fokus både på deres faglige prestasjoner og det relasjonelle aspektet i forholdet. Mest angstfylt oppleves imidlertid - lærere som presser elevene sine til muntlige framføringer foran hele klassen. Videre blir betydningen av å ha en venn poengtert. Bare en venn kan være nok til at skolehverdagen oppleves som god. Den som ikke har noen venn søker isolasjon og ensomhet - ofte for å unngå angsten for ikke å mestre samspillet med andre. Det kan synes som om gode relasjoner i klassen er med på beskytte informantene. De som hadde venner i klassen, brukte færre ”blikk” innover på egen atferd. De kunne dermed frigi mer tid og krefter til fag og egenutvikling. Til slutt kan det sies at informantene som gruppe krevde lite fra omgivelsene sine. De hadde et ønske om å bli sett og inkludert av medelever - og lyttet til og respektert av lærere. Ellers ønsket de å få være i fred.