Om Asperger syndrom og samtalesituasjoner : "eg mestrer ting som eg kanskje ikkje skulle tro eg kunne mestre"

Abstract

Bakgrunn Formålet med denne undersøkelsen har vært å få en dypere forståelse for temaet Asperger syndrom og kommunikasjon. Tema for undersøkelsen er hvordan informantene med Asperger syndrom opplever det å samtale med andre. Fokus rettes mot ungdom med diagnosen og samtalesituasjoner de har opplevd. Foreldrene bidrar med supplerende informasjon.

Problemstilling Problemstillingen er formulert på følgende måte: Hvordan opplever ungdom med Asperger syndrom samtalesituasjoner med andre? Hvordan opplever foresatte ungdommen i samtalesituasjoner?

Teori Bakgrunn for utvalg av teori har vært teoriens egnethet i forhold til feltet jeg undersøker og at det under intervjuene og analyse av disse, pekte seg ut tema som gjorde teorien relevant og hensiktsmessig. Denne runddansen mellom teori og empiri har vært både interessant og nødvendig for arbeidet.

Metode Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming som metode for å hente ut data. Ut fra problemstillingen som stiller spørsmål om informantenes subjektive erfaringer, har det vært naturlig å velge samtalen som forskningsinstrument. Samtalen ble tatt opp på diktafon med bakgrunn i en semistrukturert intervjuguide med åpne spørsmål. Utvalget består av to ungdommer med diagnosen Asperger syndrom og deres foreldre. Dataanalysen begynte med tematisering og påfølgende kategorisering. Når jeg sammenlignet informantenes utsagn om de enkelte fenomen jeg ønsket å belyse samt deres beskrivelser av egen opplevelse av samtalesitusjoner med familie, venner, skole og ulike etater, fikk jeg frem variasjoner og likhetstrekk i informantenes opplevelser som kunne gi svar på min problemstilling.

Resultat Datamaterialet gir indikasjoner på at selvtillit og trygghet i situasjonen er en faktor som fremmer god kommunikasjon hos mennesker med Asperger syndrom. Angst/depresjon er en sterk negativ faktor i kommunikasjonen.