Medfødte kognitive funksjonsnedsettelser og yrkesrettet attføring : en studie av tjenestene til NAV Senter for yrkesrettet attføring ved NAV-kontor i det sentrale østlandsområdet

Abstract

Bakgrunn: Likeverd og inkludering er sentrale verdier i det norske samfunnet, der arbeidslivet betraktes som en viktig arena for inkluderingspolitikken. NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA) er en av NAVs spesialenheter, og skal bistå arbeidssøkere og saksbehandlere ved lokale NAV-kontor med å legge en plan for yrkesrettet attføring. Nevroteamet ved SYA har kompetanse på ervervede og medfødte kognitive skader. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i brukere med medfødte kognitive funksjonsnedsettelser som har vært til yrkesutredning ved Nevroteamet.

Problemstilling: Hvilken oppfatning har saksbehandlere ved NAV-kontor av den arbeidsrettede oppfølgingen av brukere med medfødte kognitive funksjonsnedsettelser? Problemstillingen utdypes med følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan oppfatter saksbehandlerne at den individuelle brukeroppfølgingen er ivaretatt ved sitt eget NAV-kontor? 2) Hvilken betydning mener saksbehandlerne at samarbeidet med Nevroteamet, ansvarlige på tiltaksplassene og andre involverte aktører har å si for kvaliteten på brukeroppfølgingen? 3) Hvilken oppfatning har saksbehandlerne om tilretteleggingen i arbeidsmarkedstiltakene samsvarer med den enkelte brukers behov? 4) Hvordan vurderer saksbehandlerne brukernes mulighet for å bli sysselsatt i det ordinære arbeidslivet etter avsluttet attføringsforløp?

Formål med undersøkelsen: Formålet med undersøkelsen har vært: a) å utvikle kunnskap om den arbeidsrettede oppfølgingen av brukere med medfødte kognitive funksjonsnedsettelser, i etterkant av yrkeskartleggingen ved Nevroteamet, og b) utvikle en forståelse av hvordan ulike faktorer kan influere på brukernes gjennomføring av et attføringsforløp.

Valg av metode: Studien er basert på semistrukturerte intervjuer med fem saksbehandlere ved NAV-kontor i det sentrale østlandsområdet, i en kvalitativ forskningstradisjon. Dataene ble analysert i forhold til Kvales (2007) tekstanalyse. Funnene i undersøkelsen ble tolket på bakgrunn av humanisme i lys av FNs menneskerettigheter for funksjonshemmede, norske føringer i arbeidsmarkedspolitikken for funksjonshemmede, tidligere forskning om attføring, samt hvordan medfødte kognitive funksjonsnedsettelser kan innvirke på fungering i arbeidslivet.

Resultater og konklusjoner: Av undersøkelsen gikk det frem at det varierte i hvilken utstrekning brukerne fikk en arbeidsrettet oppfølging som var i samsvar med deres behov. Saksbehandlerne som var med i undersøkelsen oppga mangel på tid til samarbeid med brukerne, Nevroteamet, tiltaksarrangørene og andre involverte instanser, som sentrale årsaker til at brukeroppfølgingen ikke alltid fungerte tilstrekkelig. Saksbehandlerne mente at NAV-reformen på sikt kunne føre til en bedre arbeidsrettet oppfølging, da reformen vektlegger tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving hos ansatte i NAV. Men dersom NAV-reformen skal nå sine mål om et mer individtilpasset og helhetlig tilbud, bør det frigis mer ressurser til samarbeid mellom ulike instanser som er involvert i attføringsarbeidet. Saksbehandlerne mente videre at det kunne være problematisk for brukerne å få innpass i arbeidslivet etter at attføringsperioden var avsluttet, da arbeidslivet i liten grad er tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser. Økt satsning på spesialpedagogiske tiltak i oppvekstårene, samt utbygging av spesialpedagogisk kompetanse hos aktører som er involvert i den arbeidsrettede oppfølgingen, vil kunne bedre kvaliteten på attføringstiltakene. I tillegg kan en større satsning på virksomhetene for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet, ha en positiv effekt på sysselsetting av funksjonshemmede, deriblant personer med medfødte kognitive funksjonsnedsettelser.