Kunnskapsløftet for alle! : kunnskapsløftet for elever med multifunksjonshemning på et tidlig utviklingstrinn

Abstract

Bakgrunn og aktualitet Undersøkelsen har hovedfokus på hvordan lærerne til elever med multifunksjonshemning på et tidlig utviklingstrinn utvikler forståelse for Læreplanverket for Kunnskapsløftet i forhold til sin planlegging av undervisning, og hva lærerne konkret gjør og vektlegger når de planlegger IOP for elevene. I fylket som jeg har min yrkespraksis fra er det rettet søkelys mot Kunnskapsløftet og hvordan dette kan brukes i forhold til den aktuelle elevgruppen. For å belyse temaet er det utarbeidet følgende problemstillinger: • Hvordan utvikler lærere forståelse for Læreplanverket for Kunnskapsløftet i forhold til elever med multifunksjonshemning på et tidlig utviklingstrinn? • Hva gjør lærerne for å tilpasse elevens IOP til Kunnskapsløftet? Teorigrunnlag Teorien rundt temaet multifunksjonshemning er hovedsakelig hentet fra opplæring av multifunksjonshemmede. For tilrettelegging av språkmiljø, læringsmiljø og kommunikasjon for mennesker med multifunksjonshemning har jeg brukt teorien til Horgen (2006) og Lorentzens (2001). Videre har jeg trukket inn aktuell teori i forhold til læreplanarbeid, inkludering, tilrettelagt undervisning og spesialundervisning. Jeg vil også komme inn på lovverk og retningslinjer for grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Metode Siden formålet med oppgaven var å finne ut hvordan lærere til elever med multifunksjonshemning forstår Kunnskapsløftet og hva de gjør for å tilpasse det til elevens IOP, valgte jeg kvalitativ metode for datainnsamlingen. Jeg hadde en tilnærming til problemstillingen med et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Ved bruk av disse perspektivene ble informantenes egen opplevelser, erfaringer og refleksjoner belyst gjennom dybdeintervju. Informantene ble kontaktet med brev til ledelsen ved de aktuelle skolene. Inspektørene ved de aktuelle skolene plukket ut informanter etter gitte kriterier, som at lærerne skulle arbeide direkte med den aktuelle elevgruppen og at de skulle ha spesialpedagogisk tilleggsutdannelse. Avslutningsvis i metodekapitlet ser jeg på reliabiliteten og validiteten og foretar forskningsetiske vurderinger. Resultater og avsluttende kommentar Jeg har drøftet og analysert funnene, det har vært gjort ut fra 4 hovedkategorier med noen underkategorier. Drøftingen har vært gjort i lys av relevant teori om multifunksjonshemning, teori rundt læreplan og Kunnskapsløftet. Det har også blitt drøftet i forhold til lover og forskrifter. Hovedtendensen i funnene er at lærerne i undersøkelsen har liten kunnskap om læreplananalyse, men god spesialpedagogisk kunnskap om den aktuelle elevgruppen. De har god kunnskap i å kartlegge elevenes læreforutsetninger i tråd med Nordahl og Overland (2004) sin teori. Undersøkelsen viser også at det er avgjørende for at lærerne skal ta i bruk nasjonale læreplaner at det blir stilt krav til dem fra ledelsen. Det er også avgjørende at ledelsen legger til rette for kompetanseheving. Til slutt kommer det fram at det hadde vært ønskelig om at spesialundervisning hadde fått en større plass i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og at den aktuelle elevgruppen blir nevnt i framtidige planer.