Slik kan det oppleves : på hvilken måte kan en tidlig AD/HD diagnostisering påvirke selvoppfattelsen?

Abstract

Bakgrunn for valg av tema Informantenes egne opplevelser av å ha levd med AD/HD diagnose fra et tidlig stadium i livet, er tema for denne oppgaven. Hvordan denne tidlige diagnostiseringen har bidratt til å påvirke deres selvoppfattelse er det jeg ønsker å belyse gjennom dette arbeidet. Fagfolk og foreldre i skole og barnehage ønsker gjerne å finne ut av hva som er bakgrunnen for problemene til barna, for å kunne hjelpe de på best mulig måte. Tiltak og utredning som settes i gang springer ofte ut i fra hva hjelpeapparat og foreldre tenker kan hjelpe barnet best mulig. Ikke sjelden går det den veien at barn som viser uro – og konsentrasjonsvansker får en AD/HD diagnose. Hvordan oppleves det egentlig for et barn å få denne diagnosen? Problemstilling ”På hvilken måte kan en tidlig AD/HD diagnostisering påvirke selvoppfattelsen? En intervjuundersøkelse av fem ungdommer sine opplevelser Metode I denne undersøkelsen har jeg anvendt en kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Jeg har intervjuet 5 ungdommer i alderen 15 – 23 år. Informantene fikk AD/HD diagnosen på noe ulikt tidspunkt. Tidspunktet for fastsettelse av diagnosen strekker seg fra 4 – 12 år. Sosial og Akademisk selvoppfattelse er valgt ut som de to hovedkategoriene som den tidlige diagnostiseringen blir sett opp i mot. Intervjuundersøkelsen har tre hovedpunkter som er: ”Holdninger og forventninger”, ”Vi og de andre” og ”På skolen” med tilhørende underpunkter. Disse tre temaene blir belyst i drøftingsdelen i forhold til problemstillingen og til utvalgt teori. Resultat Det er fem ulike egenopplevelser rundt tidlig diagnostisering som blir belyst gjennom informantene i denne oppgaven. Det har vist seg at rundt noen temaer har informantene mange like opplevelser og erfaringer, mens andre temaer har vist seg og inneholde ulike erfaringer. Normalitets – og avviksperspektivet viste seg å være fremtredende hos alle informantene. De grupperte seg selv inn i et slag mennesker som ”ikke var helt normale”. Dette kom veldig overraskende på meg og det var litt skremmende å se hvordan noen av dem hadde levd seg inn i rollen som annerledes. Holdninger og forventninger hos nærpersoner kom frem som et viktig moment i forhold til utvikling av selvoppfattelsen. Forventninger fra familie og skole har vist seg som avgjørende for hvordan informantene selv har forholdt seg til diagnosen. I de tilfeller hvor diagnosen har blitt brukt som en unnskyldning, har det vist seg at informantene har mistet troen på seg selv til å kunne mestre, mens i de tilfeller hvor diagnosen har vært en forklaring har informantene vist en større vilje og motivasjon til å mestre både sosialt og faglig. Guttene i denne undersøkelsen ser ut til å ha taklet samspillet med jevnaldrende bedre enn jentene. Guttenes form for samspill ser ut til å ha vært enklere å forholde seg til når en sliter med uro – og konsentrasjonsvansker. Dette fordi hos guttene er ofte samspillet mer sentrert rundt konkrete, fysiske aktiviteter, noe som guttene her har hevdet sin status gjennom. Informantene har gitt et bilde av hvor viktig det er å være lik de andre for å bli akseptert blant de jevnaldrende. Det kan synes som om i de situasjonene hvor diagnosen har fått mye oppmerksomhet i skolen har dette vært med på å gi konsekvenser for den sosiale selvoppfattelsen i negativ retning. Noen av informantene forteller om en stor åpenhet rundt diagnosen, mens andre er litt usikre på om de andre i klassen visste om diagnosen. Dette har vist seg å påvirke selvoppfattelsen hos informantene. Den akademiske selvoppfattelsen har vist seg i stor grad å bli påvirket av de holdninger og forventninger informantene har blitt møtt med på skolen. Diagnosen har vist seg å være med på å forme lærernes forventninger mot informantene. Informantene har alle vist et ønske om å bli sett for det menneske de er, ikke bare ut ifra diagnosen. Omgivelsenes syn og forventninger kan se ut til å ha hatt en avgjørende betydning for hvordan informantene har forholdt seg til diagnosen, og påvirket deres egen opplevelse av fungering sosialt og.

An interview survey of five youth own experiences, socially and academic.