"Som en pepperkakefigur i en sandkakeform" : en kvalitativ undersøkelse av fire voksne utenlandsadoptertes livshistorie, med fokus på psykisk helse

Abstract

Bakgrunn og formål Oppgaven tar utgangspunkt i tidligere forskning som viser at utenlandsadopterte har større sjanse for å utvikle dårlig psykisk helse enn andre (Hjern, Linblad og Vinnerljung 2002; Tieman, van der Ende og Verhulst 2005; Cantor-Graae og Pedersen 2007). Interessen for temaet oppsto etter en praksisperiode ved en ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, hvor det på det tidspunktet befant seg flere utenlandsadopterte. Det vekket en nysgjerrighet knyttet til å finne ut om disse ungdommene var mer utsatt for psykiske lidelser enn ikke-adopterte. Som spesialpedagog er det stor sannsynlighet for å møte utenlandsadopterte barn og unge i sitt arbeid. Formålet med oppgaven var altså å øke kunnskapen om utenlandsadopterte som sliter psykisk, slik at man som fagperson kan møte dem på best mulig måte.

Problemstilling og underspørsmål Med utgangspunkt i forskningen nevnt over har følgende spørsmål blitt stilt. Hvilke spesielle utfordringer kan utenlandsadopterte møte i sine liv, og hvordan kan de utfordringene påvirke deres psykiske helse?

I tillegg kommer følgende underspørsmål valgt ut på bakgrunn av kjente temaer innen adopsjonslitteraturen (Bowlby 1998; Brodzinsky, Schechter og Henig 1996; Erikson 2000; Kirk 1964; Sætersdal og Dalen 1999). •Hvor stor innflytelse har tidlige erfaringer hatt på deres senere utvikling? •Hvordan opplever de relasjonen til sine adoptivfamilier? •Hvor viktig har ”det biologiske prinsipp” vært i deres identitetsutvikling? •Hvilke tanker gjør de seg i forhold til deres etnisitet? •Hvordan har de opplevd skoletiden, forholdet til lærere og medelever? •Hvilke spesielle perioder eller hendelser i livet har de opplevd som særlig vanskelig? •Hvordan kan hjelpeapparatet gi de utenlandsadopterte som sliter adekvat hjelp?

Metode Som nevnt i tittelen ble undersøkelsen utført som et kvalitativt intervju. Informantene som ble intervjuet var fire, voksne utenlandsadopterte som hadde utfordringer i forhold til psykisk helse. Tre av de fire hadde mottatt behandling for sine problemer. Intervjuguide ble utarbeidet ut fra spørsmålene i problemstillingen. I tolkningsprosessen ble ”Grounded Theory” brukt som inspirasjon (Glaser & Strauss 1967; Strauss & Corbin 1998). I den prosessen ble dataprogrammet NVIVO benyttet som arbeidsverktøy.

Resultat Fire temaer peker seg spesielt ut som vanskelige for informantene i dette studiet. En av informantene tillegger de tidlige erfaringene pre adopsjonen ansvaret for hennes problemer. Hun levde tre år på et rigid barnehjem før hun kom til Norge. To av informantene opplevde problemer i relasjonen til adoptivforeldrene, som påvirket deres psykiske helse. En av disse opplevde også diskriminering på grunn av etnisitet som en medvirkende faktor. For den siste informanten var denne diskrimineringen hovedproblemet. Det mest spennende funnet var kanskje knyttet til informantenes erfaring med selv å få barn. Tre av informantene har fått egne barn. For alle førte den erfaringen til at nye problemstillinger knyttet til deres egen historie dukket opp. Det er viktig å poengtere at dette er et studie av fire enkeltindividers livshistorie. Resultatene har derfor ikke generaliseringsverdi i forhold alle utenlandsadopterte. Målet med oppgaven var ikke å finne en allmenngyldig årsak til dårlig psykisk helse hos utenlandsadopterte. Mange utenlandsadopterte klarer seg veldig godt. Men oppgaven belyser et viktig tema og setter søkelyset på noen områder det ville være spennende å se nærmere på.