Grammatiske ferdigheter hos norske fireåringer

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Child Language and Learning ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Studier viser at barn med spesifikke språkvansker synes å ha vansker med morfologi og syntaks (Bishop 1997, Simonsen og Bjerkan 1998, Leonard 2000, Rice, Warren & Betz 2005). For å avdekke hva som er avvikende eller forsinket språkutvikling er det nødvendig med kunnskap om normalvariasjonen. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: ”Hva karakteriserer norske fireåringers grammatiske ferdigheter?” Fireåringers grammatiske ferdigheter vil i denne undersøkelsen være definert som resultater på tre ulike tester som kartlegger syntaks og morfologi. Funnene vil tolkes i lys av teori om grammatisk tilegnelse. Flere studier viser at det er en sammenheng mellom ordforråd og grammatikk i tidlig språkutvikling (Bates & Goodman 2001, Tomasello 2001, Devescovi et al. 2005, Marchman, Martinez-Sussman & Dale 2004). En del av denne undersøkelsen vil derfor se på dette forholdet. Metode: Det er benyttet kvantitativ metode med et deskriptivt design. Utvalget består av 185 fireåringer fra en kommune på Østlandet. Data som er brukt i denne undersøkelsen er resultatene fra de grammatiske testene Grammatic closure som er en deltest fra ITPA, Past tense test og TROG. I tillegg er BPVS og Bildebenevning fra WPPSI benyttet som mål på barnets vokabular. Analyse: Analysen er foretatt ved hjelp av det statistiske analyseprogrammet SPSS. Analyser som er benyttet er blant annet korrelasjon og T-test for uavhengig utvalg. Resultater: Det viser seg at de grammatiske ferdighetene for norske fireåringer varierer. Noen barn mestrer mange morfologiske og syntaktiske strukturer, mens andre barn klarer få oppgaver. En inndeling i aldersgrupper viser at det foregår en tydelig utvikling av de grammatiske ferdighetene i fireårsalder. De eldste barna mestrer flere oppgaver på alle testene. Noen av resultatene er signifikante på 5%-nivå. Kjønn ser derimot ikke ut til å være av betydning. Grammatiske ferdigheter viser en tydelig samvariasjon med vokabular. Dette funnet samsvarer med annen forskning på området, og tyder på at det er en sammenheng mellom utviklingen av ordforråd og grammatikk.