Hvilke strategier benyttes i skoleledernes arbeid mot mobbing? : En kvalitativ studie om skolens strategivalg i arbeidet mot mobbing

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke skoler med lite mobbing og finne ut hvilke strategier skoleledelsen benytter i skolens arbeid med mobbing og i hvilken grad skoleledelsens arbeid innvirker på forekomst av mobbing i skolen. Jeg har valgt lederperspektivet på denne oppgaven av flere grunner. Manifest mot mobbing og Opplæringslovens § 9a stiller sterke krav til skolens ledelse om å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et mobbefritt skolemiljø slik at skolen oppfyller de kravene som stilles i loven. Problemstilling Jeg ønsker å se på hva som særpreger skoler og særlig skoleleders strategier på skoler som rapporterer om lite mobbing. Finnes det noen fellestrekk og hva kan vi lære av disse skolene, sett ut fra et skolelederperspektiv? Med dette utgangspunktet er problemstillingen for denne oppgaven: ”Hvilke strategier benyttes i skoleledelsens arbeid med mobbing i skolen?” Metode Det blir benyttet kvalitativ metode i denne undersøkelsen. For å besvare problemsstillingen er det utarbeidet en intervjuguide med tre sentrale temaer i forhold til fenomenet mobbing. Jeg vil søke å belyse i hvordan skoleledelsens forstår fenomenet mobbing, hvilke kunnskaper de har omkring § 9a-3 om elevenes psykososiale miljø, samt drøfte i hvilken grad skolemiljøet har for betydning for forekomst av mobbing i skolen. Resultater At mobbing var en negativ handling som foregikk over tid, gjentatte ganger av en eller flere personer ser ut til å være noe alle legger i begrepet mobbing, mens bare en skole nevnte at det var et skjevt styrkeforhold mellom mobber og offer. De videregående skolene hadde begge med at mobbing også var noe subjektivt, hvordan de som ble mobbet opplever det. Alle skolene mente de hadde mest av indirekte mobbing, mobbing som er mer skjult, jenter som isolerer andre fra vennegjengen, utestenging, baksnakking og lignende. Både ungdomsskolen og de videregående skolene merket mer og mer til mobil og spesielt Internett- mobbing og mente at dette var den nye mobbekanalen. Alle skolen hadde tiltaksplan/handlingsplan mot mobbing, bortsett fra en skole og bare en skole fulgte et anti-mobbeprogram. Alle skolene brukte samtale med elevene dersom mobbing ble oppdaget. Samtlige skoler understreket at de hadde nulltoleranse mot mobbing og samtlige skoler har lite mobbing på skolen. Bare en skole fulgte et mobbeprogram, Farstad-modellen. Ikke alle skolene hadde satt seg like godt inn i kapittel 9a i Opplæringsloven, en skole hadde til og med ingen handlingsplan mot mobbing og bare en skole fulgte et anti – mobbeprogram og dette var verken Olweus ant i- mobbeprogram eller Zero – programmet. Selv om skolene ikke direkte fulgte alle nasjonale påtrykk og føringer, viser de til tross for dette meget gode resultater når det gjelder lav forekomst av mobbing på skolen. Skoleledernes fokus på mobbing lå først og fremst på det forebyggende plan og særlig arbeidet skolelederne fortrinnsvis målrettet med et trygt og godt skolemiljø i sitt forebyggende arbeid. I dette arbeidet var noe av det viktigste å skape trivsel blant elevene. Alle skolelederne var enige om at det å være tilstede, bry seg og engasjere seg i så vel elevenes som lærernes hverdag var viktig, kanskje det aller viktigste. Dette, sammen med det å skape trivsel ble sett på det viktigste arbeidet for skape et skolemiljø med lav forekomst av mobbing. Trivsel gikk på enkle ting som at de yngste elevene hadde nok å leke med ute i friminuttene og at de eldste hadde et sted der de kunne sitte å snakke sammen. Ingen av skolene mente at de trengte noe mobbeprogram og mange mente heller ikke at lovendringene eller andre nasjonale føringer hadde forandret deres arbeid vesentlig.