"Det er lov å være forskjellig" : - en studie om ulike læreres opplevelse og tilrettelegging av inkludering

Abstract

Bakgrunn og formål

Formålet med masteroppgaven er å belyse spesialpedagogers og kontaktlæreres opplevelse av begrepet inkludering og tilretteleggelser de gjør i en inkluderende skolehverdag for elever med spesielle behov ved bruk av Haug-modellen. Gjennom Haug-modellen har elever fra Haug spesialskole sin skolegang i ordinære skoler i Bærum kommune. Elevene fra Haug spesialskole er samlet i grupper på 2-4 elever i hver klasse, og kontaktlærer og spesialpedagog har sammen ansvar for å følge opp elevene.

Inkludering er et sentralt prinsipp og et viktig pedagogisk og utdanningspolitisk begrep i skolen og styringsdokumenter. Prinsippet krever at alle elever skal ha mulighet til å utvikle seg og delta i et inkluderende læringsmiljø. Dette skal gjøres ved å tilpasse opplæringen etter elevenes behov og forutsetninger. Begrepet blir imidlertid omtalt i mer generelle termer, uten noe praktisk operasjonalisering i de formelle rammene som legger føringene for opplæringen. Det er i tillegg et gap mellom intensjonen av begrepet og realiseringen i skolene (Haug 2004). Spriket mellom idealet og realiteten gjør at det er interessant å se hvordan begrepet oppleves av ansatte i skolen og hvordan de operasjonaliserer begrepet.

Problemstillinger og metode

På bakgrunn av dette er problemstillingene formulert slik: 1. Hvordan opplever spesialpedagoger og kontaktlærere begrepet inkludering som et prinsipp og overordnet mål? 2. Hvordan tilrettelegger spesialpedagoger og kontaktlærere for en inkluderende praksis for elever med spesielle behov gjennom bruk av Haug-modellen?

For å få innsikt i lærernes egne opplevelser og tilretteleggelser valgte jeg et kvalitativ design, med semistrukturert intervju som tilnærming. Utvalget bestod av to spesialpedagoger og to kontaktlærere. En intervjuguide ble utarbeidet med følgende tema; opplevelse av begrepet inkludering som et prinsipp og overordnet mål, tilrettelegging for en inkluderende praksis, og bruk av Haug-modellen. Datamaterialet består av lærernes utsagn samt feltnotater. Jeg valgte en hermeneutisk og fenomenologisk innfallsvinkel for å tilnærme meg empirien, og ved hjelp av filleryemetoden kunne jeg se på variasjoner i lærernes uttalelser innenfor kategoriene.

Resultat

Funn i studien viser at både spesialpedagogene og kontaktlærerne synes det er vanskelig å vite hva begrepet inkludering egentlig betyr og hvordan det skal brukes. Lærerne mener at begrepet innebærer at elever med spesielle behov er en del av et skolefellesskap, men at idealet og prinsippet om inkludering er vanskelig å definere. Samtidig mener begge lærergruppene at mål om inkluderende skole er utfordrende og vanskelig for dem å forholde seg til i skolehverdagen. Mulighet til å være forskjellig i klassemangfoldet, gode holdninger og godt klassemiljø er faktorer som kan fremme prinsippet og idealet.

Alle lærerne peker på at utfordringer rundt tilrettelegging i stor grad knyttes til det faglige. Den sosiale inkluderingen er lettere å legge til rette for, mye på grunn av elevenes unge alder. Noe mostridende resultater ble funnet når det gjelder tilpasset opplæring. Lærerne mente det ikke var behov for å tilpasse noe særlig fordi elevene var så unge eller få i klassen. Samtidig viser lærerne at gjennom varierte arbeidsmetoder tilpasser de opplæringen etter elevenes forutsetninger. Haug-modellen gis gode referanser på bakgrunn av fleksibilitet og mye ressurser. Lærere sier likevel at det er naturlig at elevene med spesielle behov en dag skal overføres til Haug spesialskole når skolegangen i de ordinære skolene ikke fungerer som ønsket lengre.