| dc.description.abstract | I nyfødtperioden er barnets hjerne i en intens utvikling. Dette innebærer at hjernen er svært mottakelig, og også svært sårbar, for påvirkning. Kunnskapen om konsekvenser av et hjerneslag i nyfødtperioden er sporadisk og lite systematisert. I denne oppgaven spørres det om barn som har gjenomgått hjerneslag i nyfødtperioden, det vil si at hjerneslaget har inntruffet i perioden fra den 28. svangerskapsuken og til og med det 28. døgnet etter fødsel, har en annerledes kognitiv utvikling enn barn uten en slik diagnose.
Metode
Som grunnlag for denne studien er 25 barn rekruttert gjennom kvalitetssikringsstudien ”Neonatalt stroke – en oppfølgingsstudie” fra Rikshospitalet. Utvalget består av 19 gutter og seks jenter i alderen 3.1–2.4 år. Alle barna var innlagt ved Rikshospitalet i perioden 1994–2004 og fikk diagnosen hjerneslag før 28. levedøgn. Alle barna er født etter normale svangerskap og forventet friske ved fødsel. Barna ble født etter svangerskapsuke 37 eller hadde en fødselsvekt over 2500 gram. Utviklingen av barnas kognitive funksjoner ble undersøkt og vurdert i en alder hvor eventuelle avvikende ferdigheter forventes å kunne oppdages.
Studien er eksplorerende og deskriptiv. Studien har også et kausalkomparativt design fordi det undersøkes for eventuell sammenheng mellom hjerneslag i nyfødtperioden og kognitive evner senere i barneårene.
Kognitive funksjoner er undersøkt ved å benytte de standardiserte testene Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence – Revised (WPPSI-R) eller Wechsler Intelligence Scale for Children – Third Edition (WISC-III).
Resultat
Barna i utvalget har gjennomsnittlig helskala-IQ på 108,74. Dette er resultater i det som betegnes som normalområdet (90–109). Barna som er testet, har en høyere gjennomsnittlig helskala-IQ enn jevnaldrende barn. Utførings-IQ for barna (104,00) er også i normalområdet. Dette er som forventet av barn i samme alder. Verbal IQ for disse barna (110,72) ligger i det som betegnes som det øvre normalområdet (110–119). Dette er høyere enn det som forventes av barn i denne alderen. Litt over halvparten av barna [13/25 (52 %)] har en differanse mellom utførings-IQ og verbal IQ som betegnes som signifikant. Av disse har 8/13 (61,5 %) en uvanlig stor differanse, dette er flere enn forventet. Mange av barna [19/25 (76 %)] har deltestresultat som avviker fra deres eget gjennomsnitt. Flest slike avvik finnes på verbale deltester [43/59 (73,2 %)]. Barn under sju år står for 26/43 (60,5 %) av de verbale avvikene.
Konklusjoner
Barn som har gjennomgått hjerneslag i nyfødtperioden, ser ut til å ha en noe annerledes kognitiv utvikling enn sine jevnaldrende. Funnene kan også tyde på skjulte, eller små, motoriske vansker og eventuelle cerebrale synsvansker hos barn som har hatt hjerneslag i nyfødtperioden. Barna ser ut til å ha en godt utviklet verbalforståelse, bedre enn barn i samme alder generelt. Hos yngre barn finnes oftere spredning, spesielt på verbale oppgaver, som avviker fra jevnaldrenes resultater. Denne spredningen i verbale prestasjoner ser ut til å jevne seg ut hos de litt eldre barna. Om denne forskjellen skyldes en mer komplett reorganisering av oppgaver etter hjerneslaget, er uvisst fordi det ikke er de samme barna som er testet ved ulik alder. Funnene støtter allikevel teori om hjernens plastisitet, og om at språklige funksjoner er prioritert ved reorganisering etter hjerneslag.
Resultatene i denne studien viser at det er av stor betydning å kunne fange opp barn som har fått hjerneslag i nyfødtperioden, i en tidlig fase. Slik kan barna få muligheten til å lære å ta i bruk hele sitt spekter av kognitive evner på best mulig måte for å danne et godt grunnlag for videre skolegang og senere yrkesliv. | nor |