"Hvis han hadde gått på en annen skole, så hadde de jo ikke kjent ham" : inkludering av multifunksjonshemmede elever i vanlig skole

Abstract

Bakgrunn og formål: Gjennom arbeidet mitt som spesialpedagog i barnehabiliteringen treffer jeg en del multifunksjonshemmede barn og unge ute i skolene. Opplegget rundt disse varierer mye i forhold til hvor inkludert de er i klasse- og skolefellesskapet. Jeg vet at mange skoler strever med å inkludere sterkt funksjonshemmede elever i fellesskapet, og jeg ser at i en del tilfeller kan dette være en stor utfordring. Men jeg har også sett at en bevisst satsing på at en skal få det til har ført til en god situasjon for noen av disse elevene. Formålet med studien er å finne ut hvordan en kan få til inkludering av multifunksjonshemmede elever i vanlig skole. Med vanlig skole mener jeg det Opplæringsloven omtaler som ”…den skolen som ligg nærast, eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til”. Hovedproblemstilling: ”Hvordan kan en få til en god inkludering av multifunksjonshemmede elever i klasse- og skolefellesskapet?” Underproblemstillinger: - Hva betyr holdninger og skolekultur for inkludering av eleven? - Hvilken betydning har samarbeid internt på skolen og samarbeid med foreldre? - Hvordan kan en tilrettelegge for samhandling med medelever? - Hva betyr skolens kompetanse for tilbudet som blir gitt?

Metode: Det er brukt en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Undersøkelsen er knyttet til en multifunksjonshemmet elev på en vanlig barneskole. Data er innsamlet med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Informanter er elevens foreldre, skolens rektor, klassens kontaktlærer, elevens spesialpedagog og to assistenter. Det innsamlede materialet er samlet i hovedkategoriene skolekultur og holdninger, inkludering, kompetanse og samarbeid. Resultat: Rektors signaler om en inkluderende skole, der alle er en del av fellesskapet, ser ut til å være en viktig faktor for å skape en inkluderende skolekultur. Dette gjøres blant annet ved å presisere at kontaktlærer for klassen også er kontaktlærer for og har ansvaret for den funksjonshemmede eleven. Samarbeid innenfor teamet, samarbeid med andre på skolen og med SFO - i tillegg til hyppig kontakt med hjemmet oppgis som vesentlige faktorer for den fleksibilitet som kreves for å gi et tilbud som skal omfatte alle. Overganger fra ett system til et annet, som fra barnehage til skole eller fra barne- til ungdomsskole, trer frem som områder det er viktig å starte planlegging av i god tid. Dette ser ut til å ha betydning både for å kunne lette noe av det ansvaret foreldre føler i forbindelse med slike overganger og for å kunne starte kompetanseoppbygging hos personalet i tide. Nettverkssamlinger med andre fagpersoner fremheves som svært verdifulle både for kompetanseheving og mulighet for å møte likesinnede. Det er lettere å få til inkludering på de laveste trinnene i skolen. Felles aktiviteter er en måte å få til samhandling på. Dette kan gjøres ved å se på læremidler som er tilpasset den funksjonshemmede eleven i en større sammenheng. Eksempel på dette er felles opplegg rundt datamaskin. Den funksjonshemmede eleven har også behov for samvær med likesinnede. I denne undersøkelsen konkluderes det med at dette bør være timeplanfestet – en del av det ukentlige opplegget.