Abstract
Bakgrunn og formål
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge omfanget av stemmetretthet blant lærere.
Få yrkesgrupper bruker stemmen mer enn lærere, og lærere regnes derfor for å være
ekstra utsatt i forhold til å utvikle stemmeslitasje.. Til tross for dette er ikke
funksjonell stemmebruk et obligatorisk emne i lærerutdanningen, og få lærerstudenter
får opplæring i dette. Stemmetretthet regnes som en funksjonell stemmevanske
forårsaket av feil- eller misbruk av stemmen. Kartleggingsundersøkelsen vil gi
informasjon og angi tendenser i forhold til status angående stemmetretthet hos lærere,
som ikke minst kan være nyttig med tanke på forebygging. Utgangspunktet for
undersøkelsen er lærernes subjektive opplevelse og vurderinger av egen stemme.
Problemstilling
Hvor utbredt er symptomer på stemmetretthet blant lærere og hvilke faktorer kan
være medvirkende til dette?
Metode
Ut i fra problemstillingen er hensikten å ha mange informanter med i undersøkelsen.
Med dette utgangspunktet har jeg valgt survey som design og spørreskjema som
metode. Utvalget består av det totale antall lærere i undervisningsstilling i den
offentlige grunnskolen i Moss kommune. Av 308 lærere deltok 178, hvilket gir
undersøkelsen en svarprosent på 58.
Dataanalyse
Datamaterialet er statistisk bearbeidet med SPSS (Statistical Package for the Social
Sciences) som analyseredskap. Dette er et dataprogram for statistisk analyse av
kvantitative data. Resultatene fremstilles deskriptivt og grafisk i form av
frekvenstabeller, krysstabeller og figurer.
Resultater
Undersøkelsen viser at et klart flertall av respondentene kun har symptomer på
stemmetretthet/-slitasje i liten eller ingen grad. Samtidig bør det heller ikke underslås
at slike problemer eksisterer og synes alvorlige nok for mellom en av tre og en av fire
lærere i denne undersøkelsen, med noe høyere andel av kvinner enn menn. Hver
tredje lærer i undersøkelsen føler seg sliten i stemmen til daglig.
Når det gjelder opplevd belastning i forhold til medvirkende faktorer til symptomer
på stemmetretthet, er det oppsiktsvekkende at det ikke er markant negative
sammenhenger mellom stemmetretthet og antall undervisningstimer pr uke. Det ser
ikke ut til at undervisningen på småskoletrinnet er mer stemmekrevende enn å
undervise eldre elever. Med hensyn til fag er det de praktisk-estetiske fagene som
regnes som spesielt stemmekrevende, spesielt musikk og svømmeundervisning. I
forhold til belastning ved gruppestørrelse er det et tydelig flertall som signaliserer økt
stemmebelastning ved økende antall elever i gruppen.
Over tre fjerdedeler av respondentene opplever at stemmen blir belastet i bruk ved
høyt støynivå. Det er også verdt å bemerke at nøyaktig en tredjedel av respondentene
bruker det å sette kraft på stemmen som hyppig benyttet strategi i undervisningen,
hvilket over tid er en ekstra belastning for stemmen.
Kun noe over en tredjedel av de medvirkende i undersøkelsen har hatt opplæring i
stemmebruk tilknyttet lærerutdanningen.