Vendepunktet : Fra en begynnende uheldig utvikling til en positiv tilværelse for barn i faresonen

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunnen for denne oppgaven er prosjektrapporten: ”Barn i faresonen. Hvilke mestringsmuligheter kan et opphold på en spesialinstitusjon gi”? (Hagen m.fl 2006), som er en rapport fra et forskningsprosjekt på Brusetkollen Barnevernsenter og Brusetkollen skole og ressurssenter. Formålet med prosjektet var å få kunnskap om hvordan det hadde gått med et årskull barn på lengre sikt og hva oppholdet på Brusetkollen kunne bety for et barns situasjon etter endt opphold (ibid). Prosjektgruppen benyttet seg primært av kvalitativ metode (intervju), supplert med kvantitative data, blant annet standardiserte og internasjonalt brukte spørreskjemaer: ett innenfor Salutogenese (SOC) og en skala for mestring (ACS) hos ungdom (Hagen m.fl 2006). I samarbeid med noen i forskningsgruppen ble interessen av å se nærmere på disse skjemaene høyst aktuelt. Eksisterer det en sammenheng mellom høy skåre på SOC og høy grad av mestring hos de barna som har hatt positiv utvikling?. Det ble valgt ut tre case til oppgaven, alle hentet fra forskningsrapporten ”Barn i faresonen” (ibid). Casene hørte til gruppen med barn det hadde gått bra med, og hvor barna viste en positiv utvikling.

Formål og problemstilling: Formålet med denne avhandlingen er å finne ut hvordan barna beskriver egen ”Sence of coherence” (SOC) og egen mestring (ACS), og hvilke faktorer som har vært av betydning for å oppleve et vendepunkt. Oppgavens overordnede problemstilling ble som følgende: ”I hvilken grad eksisterer det en sammenheng mellom SOC (sence of coherence) og Coping (ACS) for barn som har klart å snu en begynnende negativ utvikling?”. Underordnede områder var både å se hvordan barna beskrev sin ”sence of coherence” gjennom Antonovsky`s spørreskjema og hvordan barnas mestringsstrategier fremstod i forhold til egen vurdering på ACS spørreskjema.

Metode: I søken etter svar på oppgavens problemstilling ble kvalitativ metode i hovedsak benyttet, supplert med kvantitative data. Den kvalitative tilnærmingen har karakter av et casestudie. For å skape autensitet i barnas utsagn og sikre dybde i beskrivelsene, ble det også benyttet et kvalitativt intervju med en lærer og en miljøterapeut på Brusetkollen.

Resultat: I Fredrik sitt tilfelle ser vi at det ikke i samme grad som hos de to andre barna er en sammenheng mellom SOC og ACS. Ramon og Roberto hadde lav forståelighet og som til en viss grad kunne forklare hvorfor de foretok uheldige valg. Fredrik har høy forståelighet, men lavere skåre på ACS til tross for sine høye forståelighet. Dette kan innebære at SOC og ACS ikke nødvendigvis vil vise sammenlignbare utslag. Tallmaterialet i denne undersøkelsen er for lite til at man kan trekke noen bastante konklusjoner i denne retning, men det kan i hvert fall antydes at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom skårer på SOC og ACS. Disse barnas livssituasjon er kompleks, og standardiserte spørreskjemaer kan bare i liten grad fange inn deres livsverden. Variasjonen i skårene bekrefter dette. Det som imidlertid kan fastslås, er at det i dette tallmaterialet eksisterer en sammenheng mellom høy skåre på meningsfullhet og omfattende bruk av problemløsningsstrategier.