Abstract
I de fleste fag på skolen er elevene avhengig av å ha tilstrekkelig leseferdighet. Dette stiller store krav til øynenes arbeid på nært hold og er en stor utfordring for en visuelt svak elev. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge øyemotoriske faktorer som har, eller på sikt kan få innvirkning på elevenes lesekapasitet.
Undersøkelsens to problemstillinger er:
”Hvordan påvirker øyemotoriske forstyrrelser elevenes lesekapasitet?”
”Hvilken sammenheng er det mellom elevenes objektivt målte synsforstyrrelser og deres subjektive synsplager ved lesing?”
Masterprosjektet bygger på en kvantitativ tilnærming med synsfunksjonsutredning og intervju som metode. Utvalget besto av 71 elever på 4. trinn ved en skole i Oslo vest.
Vår analyse av resultatene har vist at en svekkelse i øynenes muskulatur kan påvirke elevenes lesekapasitet negativt. Hos samtlige elever i 4. klasse registrertes en eller flere øyemotoriske forstyrrelser. Noe som indikerer at muskelkapasiteten er svekket eller ikke er nok utviklet. Korrelasjoner mellom de objektivt målte synsforstyrrelsene viste stor grad av samvariasjon. Synsforstyrrelsene varierte i styrke og gav individuelle utslag på lesekapasiteten. Størst negativ påvirkning på lesekapasiteten registrertes hos elever med svekket øyemotorikk på begge øyne. Dette viste seg hos elevene med lav lesehastighet. De øyemotoriske forstyrrelsene gav utslag i form av redusert leseutholdenhet, svekket motorisk kontroll av øynenes lesebevegelser og lav lesehastighet. Dette kan indikere at elevens synsapparat ikke er utviklet nok til nærarbeidet som lesing krever.
Subjektive uttalelser om vansker ved lesing og objektivt målte synsforstyrrelser viste en klar sammenheng. Elevene forteller om et visuelt forstyrret tekstbilde, der bokstavene blant annet viser seg doble eller hopper og bytter plass. Øyemotoriske forstyrrelser gjør at elevene må anstrenge de normalt refleksstyrte øyemusklene for å unngå visuelle forstyrrelser ved lesing. Den fysisk belastende leseprosessen resulterte for mange i fysiske plager, blant annet tretthet, hodepine og smerter i og rundt øynene. Synsapparatet er komplekst og vår undersøkelse viser at synsrelaterte lesevansker kan vise seg på mange forskjellige måter. Dette påpeker viktigheten av at enhver må behandles individuelt, selv med en teoretisk lik synshemming. Innføring av synsfunksjonstest som inkluderer mer enn en visustest ved skolestart vil tilgjengeliggjøre kunnskap om elevenes synskapasitet, som igjen vil tydeliggjøre enkeltindividenes behov, samt bedre elevenes mulighet til å henge med i skoleløpet. Skolens overordnede ansvar er å gi alle elever en individuelt tilpasset opplæring (Opplæringslova§1-2). For at synsrelaterte lesevansker skal kunne få samme status som andre funksjonsvansker trengs innsikt og fokus på regelverket, samt forståelse for behovet.
Vi mener å ha belyst noen viktige elementer og tror undersøkelsen, utredningen og analysen har bidratt til å belyse relevante aspekter på hvordan øyemotoriske forstyrrelser viser seg og oppleves av elever med slike plager.