Reliabilitet ved bruk av Renfrew Bus Story test

Abstract

I det longitudinelle forskningsprosjektet ”Child, Language & Learning: The nature and development of language and communication skills in pre-school children” drevet ved Institutt for spesialpedagogikk (UiO), søkes økt kunnskap om norske barns språkutvikling. Foreløpig er 200 barn blitt testet med et testbatteri bestående av 18 deltester. ”The Renfrew Bus Story” er èn av deltestene som inngår i batteriet. Fokus i oppgaven er å undersøke reliabilitet ved Bus Story skårene slik testen er benyttet i forskningsprosjektet. I og med at det kun har vært mulig med en empirisk undersøkelse av Bus Story skårenes vurdererreliabilitet, har oppgaven et todelt fokus. I oppgavens første del blir det drøftet hvilke feilkilder som kan tenkes å ha påvirket Bus Story skårene i forskningsprosjektet, og videre hvordan reliabiliteten kunne vært undersøkt dersom man hadde all nødvendig informasjon. Metodene som tas opp til drøfting er tradisjonelle estimeringsmetoder utviklet innen klassisk reliabilitetsteori og metoder fra Generalizability theory (G teori). Drøftingen viser hvordan tradisjonelle estimeringsmetoder vil overestimere Bus Story skårenes reliabilitet, og det konkluderes med at estimering gjennom G teori vil være mest hensiktsmessig. G teori legger dermed grunnlaget for den empiriske estimeringen av Bus Story skårenes vurdererreliabilitet som representerer oppgavens andre del. Det blir gjort et utvalg av barn som har blitt testet og vurdert i forskningsprosjektet, og det gjøres en ny vurdering av dem ved hjelp av reskåring. Estimering av reliabilitetskoeffisienter gjennomføres og det drøftes hvordan koeffisientene kan tolkes. Det konkluderes med at Bus Story skårene har tilfredsstillende vurdererreliabilitet.