Pragmatiske ferdigheter hos barn med cochleaimplantat : - belyst ved et kasusstudie

Abstract

Pragmatiske ferdigheter hos barn med cochleaimplantat - belyst ved et kasusstudie. Bakgrunn: Cochleaimplantat (CI) er et høreapparat som gir sterkt hørselshemmede muligheten til å oppfatte lyd. Elektroder implanteres i sneglehuset (cochlea) og stimulerer hørselsnerven direkte (MED-EL 2006, Waltzman 2005). Forskning rundt barn med CI og deres språkutvikling har hovedsakelig vært konsentrert rundt de lingvistiske sidene ved språket (Thoutenhoofd m. fl. 2005). Like viktig vil det være å se på hvordan barnet bruker språket i kontekst, altså de pragmatiske aspektene ved språkutviklingen (Andersen-Wood & Smith 1997). Pragmatikk inkluderer blant annet hvordan språkbrukere tar i bruk utsagn for å formulere anmodninger, deres evne til å tolke, bruke og tilpasse seg konteksten, hvilke regler som gjelder for turtaking med mer (Andersen-Wood & Smith 1997, Høigård 1999). Formål/problemstilling/utvalg: Formålet med denne undersøkelsen er en kartlegging av pragmatiske ferdigheter hos et barn (Emilie) med CI. En hensikt er å se nærmere på i hvilken grad tilgangen til hørsel og talespråksferdigheter fører til at barn med CI kan delta fullt ut i det hørende samfunn. Ved å studere pragmatiske ferdigheter vil man få indikasjoner på CI-brukerens deltakelse i dagligdags kommunikasjon. Hovedproblemstillingen lyder som følger: Hvilke pragmatiske ferdigheter har undersøkelsens kasus? Design og metode/analyse: Et kvalitativt kasusdesign ble valgt, hvor et barn med CI har vært i fokus. Undersøkelsens metodiske tilnærming er prinsipper fra Conversational Analysis (CA), inspirert fra dialogismen. Åtte samtalesituasjoner ble filmet og transkribert basert på konvensjonene i CA for å sikre krediabiliteten i studiet. I analysearbeidet ble det transkriberte materialet studert opp mot teori og forskning innen pragmatisk utvikling for å kartlegge kasusets pragmatiske kompetanse. Resultater: I analysen så jeg både på Emilies pragmatiske styrker og svakheter. Hennes styrke er blant annet at hun mesterer reglene om turtaking da hun stort sett svarer på spørsmål som hun blir stilt, er aktiv med enkle responsturer, avgir noen innledendeturer, utfyllendeturer og spørsmålsturer. Videre viser materialet at hun avgir svært få utfyllende turer (9 % av 511), noe som i følge Bloom, Rocissano og Hood (1976) er langt fra aldersnormen. Dette kan derfor være et pragmatisk område hvor Emilie ligger bak det som er forventet av et barn på hennes alder. Hun ser også ut til å ha vanskeligheter med å reparere samtalebrudd, noe som i følge McTear og Conti-Ramsden (1992) gir mye informasjon om pragmatiske ferdigheter. Det kan derfor se ut til at Emilie også har vanskeligheter innenfor dette pragmatiske området.