Forhandlinger om diagnostisering og pedagogisk oppfølging av Auditory Processing Disorder (APD) : en teoretisk studie

Abstract

Bakgrunn og formål: Utgangspunktet for denne masteroppgaven var stor nysgjerrighet, til et ukjent fagområde. Auditory Processing Disorder (APD) er en diagnose under utvikling, og mye omdiskutert internasjonalt. APD er først og fremst en kommunikasjonsvanske, og en tilstand som derfor antatt vil ha stor innvirkning på læring og sosial utvikling. En vanlig prevalens å operere med er et tall på 3-5%, noe som tilsvarer en større gruppe en for eksempel hørselshemmede. Dersom dette er et reelt tall vil det ha stor betydning for egen spesialpedagogisk praksis. Formålet med denne studien er derfor å studere utvalgte fagartikler, og bidra til en bedre oversikt over et mangelfullt fagområde her i Norge. Vi har fokusert på hvordan forskjellige fagpersoner fremstiller ulike sider ved APD, og hvordan ulike meninger igjen kan ha innvirkning på pedagogisk praksis.

Problemstilling: Med bakgrunn i denne tematikken har vi valgt en problemstilling som er formulert på følgende måte: Hvordan fremstilles diagnostisering og pedagogisk oppfølging av barn med APD? Denne problemstillingen danner utgangspunkt for en todelt analyse, der del en og del to i stor grad vil påvirke hverandre. For å skape struktur og tydeliggjøre ulike meninger i denne debatten, har vi valgt å presentere analysen i et kapittel som omhandler selve diagnostiseringen, og et kapittel som tar for seg ulike fremstillinger av pedagogisk oppfølging.

Teoretisk og metodisk tilnærming: Masteroppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming som består av en ren teoretisk studie. Vår bakgrunn og utgangspunkt har vært inspirert av en sosialkonstruksjonistisk tankegang. Dette vil først og fremst gjøre seg gjeldende ved at vi ikke vil forsøke å finne noen objektiv sannhet om dette fenomenet, eller trekke sannferdige slutninger. Vi tar utgangspunkt i at vår tilgang til verden skjer gjennom språket, og at vi gjennom språket skaper representasjoner av virkeligheten. Denne studien tar utgangspunkt i en hovedtekst: ASHA (2005) som er hegmonisk, og preget av konsensus. Denne teksten analyseres opp mot en rekke andre internasjonale fagtekster.

Drøfting: Gjennom vår analyse viser vi at det er liten eller ingen enighet i hvordan vi skal diagnostisere eller følge opp disse barna. Våre utvalgte fagartikler er likevel i stor grad enig om at APD er relatert til en vanske i det sentrale auditive nervesystemet. Det er enighet om at denne vansken sitter et sted fra hørselsnerven til auditive cortex. Det er i midlertidig uenighet om hvor denne vansken sitter eller hva den skyldes. En viktig uenighet tar utgangspunkt i hvorvidt APD opptrer i en eller flere modaliteter. Forståelsen som ligger til grunn for at APD er en modalitet- spesifikk dysfunksjon, har blant annet utgangspunkt i at APD skal skilles fra kognitive, språkbaserte og /eller supramodale vansker. Andre fagartikler legger vekt på en flermodal tilnærming, og hevder at et slikt syn baserer seg på nyere nevrofysiologisk forskning. Et slikt syn gir seg videre utslag i at APD kan vise sensoriske prosesseringsvansker, som er mer tydelig i den auditive modalitet, men ikke nødvendigvis eksklusivt knyttet til denne. Nyere tenkning viser til at APD omfatter hele det auditive systemet og forbindelsen med prosesser som er relatert til dette. Pedagogisk oppfølging av barn med APD kan relateres til mye av den kunnskapen vi i dag har om oppfølging av andre diagnoser her i landet. Det er sannsynlig at mye av den spesialpedagogiske tilretteleggingen for barn med hørselsrelaterte vansker og konsentrasjonsproblemer, kan overføres til oppfølging av barn med APD. Ved en riktig pedagogisk oppfølging av disse barna kan symptomene av denne vansken og eventuelle andre tileggsvansker reduseres.