| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Temaet for denne masteroppgaven omhandler enhetsskolen (fellesskapsskolen) og alternative skoleløsninger for elever med atferdsproblematikk og tilpasningsvansker. Det dukker til stadighet opp en offentlig debatt om enhetsskolen egentlig klarer å dekke alle de ulike og individuelle behov elever har. Spesielt begrepene inkludering og tilpasset opplæring har vært mye omdiskutert, og manglende ressurser er i hovedsak det som trekkes inn som årsak dersom noe svikter. Formålet med denne masteroppgaven er å belyse og stille spørsmål til om den norske enhetsskolen klarer å leve opp til de sentrale inkluderingstankene, eller om prinsippet til en viss grad kan oppleves som segregerende for dem som ikke får tilstrekkelig tilpasset opplæring. Hva er i så fall alternativet? Oppgaven skal fremme en elevs opplevelse av dette.
Problemstilling og metode
Undersøkelsens problemstilling er:
Enhetsskolen – en skole for alle? Hvordan opplever en elev og elevens lærere enhetsskolen, tilpasningsvansker og alternative skolemiljøer?
Jeg har valgt å gjøre en caseundersøkelse med kvalitativt forskningsintervju som metode for innsamling av data. Utvalget har bestått av tre informanter, en elev som på nåværende tidspunkt går i en alternativ ungdomsskole, elevens nåværende lærer, og eleven tidligere lærere/rådgiver i enhetsskolen. Med bakgrunn i problemstillingen ble det benyttet halvstrukturert intervju, slik at informantenes følelser, holdninger og erfaringer ble satt i fokus, og det ble mulighet til å følge opp interessante utsagn. Empirien er tilnærmet og inspirert av de vitenskapsteoretiske retningene hermeneutikk og fenomenologi.
Resultater og konklusjon
Det ble plukket ut fem hovedtemaer i resultatdelen, og fremstillingsmåten ble inspirert av Dalens (2004) tematiserings- og kontrastmetode. Utgangspunkt for temaene er valgt med bakgrunn i intervjuguiden og de områdene den og teorien omhandler, samtidig som de ulike personenes beskrivelser og opplevelser av de samme situasjonene er satt opp mot hverandre. Hvert tema fremlegges med sitater og avsluttes med en oppsummering og drøfting der relevant teori trekkes inn.
Til slutt avsluttes oppgaven med noen refleksjoner rundt funn og teori, og det trekkes her noen konklusjoner. Eleven trivdes ikke i enhetsskolen, hun følte på mange måter at hun ikke var inkludert i fellesskapet, og at lærerne ikke så henne for den hun var. Den felles undervisningen i klasserommet var ikke tilpasset godt nok for henne, og på grunn av dårlige relasjoner til lærerne og mye krangling med dem, skulket eleven så å si daglig mot slutten av skoleåret. Hun kom også på kant med mange av medelevene. Eleven ønsket derfor å bytte over til en alternativ skole. Her opplevde hun inkludering, skreddersydd tilpasset opplæring, en konfliktfri hverdag preget av god og positiv atferd, sterke og betydningsfulle relasjoner med medelever og lærere, og ikke minst en alternativ skolehverdag, der hun på ingen måte følte seg stigmatisert eller segregert, men møtte akkurat det hun trengte; praktiske aktiviteter, struktur og tett oppfølging. Eleven ønsker seg i dag ikke tilbake til sin ordinære skole, og hun har gjennomgått en stor utvikling, som på alle måter kan beskrives som positiv. Det er allikevel viktig å reflektere over om noe kan gjøres bedre i enhetsskolen, slik at elever med tilpasningsvansker også kan gjennomføre grunnskolen i en skole for alle. Alternative skoler ser ut til å være et godt, riktig og ikke minst viktig tiltak for mange elever, men må på ingen måte bli ”soveputer” for enhetsskolen og det ansvaret som ligger i betydningen av en skole for alle – nemlig å ta vare på og inkludere mangfoldet. | nor |