ICF-et verktøy i logopedisk arbeid : en studie om ICF er egnet i logopedisk utredningsarbeid og rapportering

Abstract

Bakgrunn og formål Denne studien er en del av prosjektet ”ICF i spesialpedagogisk rapportering og utredningsarbeid”, som er et samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter og Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo. ICF, som er en forkortelse av International Classification of Functioning, Disability and Health, representerer et nytt mål på helse, ved at klassifikasjonen er utformet etter både en sosial- og medisinsk modell.

Problemstillingen ”Hvor egnet er ICF som utgangspunkt for logopedisk utredningsarbeid, rapportering og nye rapporteringsskjemaer?”

Metoden I denne undersøkelsen ble det valgt et kvalitativt design med et strukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Seks logopeder fra Bredtvet kompetansesenter, hvorav to representerer dysleksi, to logopeder fra stemmeteamet og to logopeder fra afasiteamet. Informantene ble intervjuet i to ganger, med ulike intervjuguider. Intervjuene ble kodet manuelt etter transkriberingen, først separat, og deretter ble intervjuene kodet på nytt og samlet i et dokument.

Resultater og konklusjon ICF synes å være egnet til logopedisk utredningsarbeid og rapportering. Mesteparten av det logopedene ser etter når de utreder og hva som skrives i rapportene, kan man finne en ICF-kode på. I enkelte tilfeller er ikke kodene spesifikke nok. Noen informanter påpeker også hvor viktig det er å ikke miste det logopediske når man bruker klassifikasjonen, og eventuelt dersom man lager utvalg av koder for de forskjellige fagområdene. De forskjellige teamene på Bredtvet må bli enige et utvalg av koder for de enkelte fagområdene. De fleste logopedene mener man vil miste viktig informasjon dersom man skal lage rapporteringsskjemaer etter ICF. Det vil dermed være mer hensiktsmessig med en mal på rapporter hvor logopedene også får mulighet til å skrive prosa i tillegg til kodene.