Utviklingshemning og selvbestemmelse : En kvalitativ studie av hvordan personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning ser på beboernes selvbestemmelse

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling Det å bestemme selv er en grunnleggende rettighet for alle mennesker. Det å være hovedaktør i sitt eget liv regnes som en viktig side av menneskets integritet og kan ikke settes til side uten at det innebærer en alvorlig krenkelse av individet. Likevel opplever noen personer at denne retten krenkes. Voksne personer med utviklingshemning gis ikke nødvendigvis retten til å bestemme over sitt eget liv. Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet i faglitteraturen og blant fagfolk når det gjelder selvbestemmelse innen omsorgstjenester for personer med utviklingshemning. En kan se at det har blitt viktigere å sette fokus på disse gruppenes ønsker og behov og høre deres stemmer. Voksne personer med utviklingshemning bor ofte i boliger med døgnbemanning og har behov for bistand i varierende grad. Personalet i boligene vil derfor ha mye å si for beboernes muligheter til å øve innflytelse på egen hverdag. Dette stiller store krav til bevissthet rundt egen rolle hos personalet. Hvordan kan tjenesteytere rettferdiggjøre det å bestemme når eller om andre kan bestemme selv?

Formålet med masteroppgaveprosjektet er å kartlegge hvordan personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning ser på beboernes selvbestemmelse. Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål er som følger: Hvordan ser personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning på beboernes selvbestemmelse? •Hvordan jobber personalet med selvbestemmelse? •Hva er utfordringene med å tilrettelegge for selvbestemmelse? •Hva tenker personalet om å være i en posisjon hvor de har muligheten til å bestemme hva andre kan bestemme selv?

Metodisk tilnærming På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom intervjuer med syv ansatte i fem ulike boliger for voksne personer med utviklingshemning i Oslo. Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Dataprogrammet NVivo7 ble benyttet i systematiseringen av data. I tolkningen av resultatene har jeg basert meg på hermeneutikken.

Resultater Datamaterialet viser at informantene har mange tanker rundt beboernes selvbestemmelse. Alle ser på selvbestemmelse som de ”små tingene” i hverdagen, som blant annet å velge hva en vil spise til frokost, og hva slags aktiviteter en skal gjøre. Informantene mener at personer med utviklingshemning i utgangspunktet har like stor rett til å bestemme selv som andre, men en ser at det allikevel legges naturlige begrensninger på denne retten. Nedsatte kognitive ferdigheter gjør at personer med utviklingshemning ikke alltid tar ”de beste valgene”. Alle informantene påpeker at det å bestemme selv, og få ting til å skje i sitt eget liv, er av stor betydning. Videre viser informantene til betydningen av diskusjon og refleksjon i arbeidet, både innad i personalgruppa, og for den enkelte, slik at de er bevisst på temaet. Beboernes selvbestemmelse skaper ofte utfordringer for personalet, i form av blant annet tilrettelegging for valg, lite variasjon i valgene som tas og hvor grensene for selvbestemmelsen går. Hvordan personalet håndterer de ulike utfordringene som dukker opp når det gjelder beboernes selvbestemmelse, beror på kunnskapen, holdningene og forståelsen personalet besitter. Videre avhenger personalets syn på og arbeid med selvbestemmelse av beboernes støttebehov og funksjonsevne. Beboere med større støttebehov, enten det er snakk om fysiske begrensninger eller kognitive utfordringer, vil nødvendigvis ha mindre selvbestemmelse enn beboere med mindre støttebehov. Når det gjelder maktposisjonen personalet befinner seg i er dette noe de fleste informantene er veldig klare på. Noen informanter liker ikke å betegne seg som ”maktpersoner”, men ser at det er tilfelle. Informantene har alle et bevisst forhold til posisjonen de er i, og makten ses hovedsakelig på som en trygghetsfaktor for beboer.