Elevsamtalen : Erfaringer med og oppfatninger av elevsamtalen blant elever i videregående skole

Abstract

Bakgrunn tema og formål. I bakgrunnen for all spesialpedagogisk forskning som involverer barn og unge ligger det et håp om å skape bedre læringsbetingelser og oppvekstvilkår. Denne oppgaven har en visjon om å utvikle kunnskap som kan ha nytteverdi. Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningene til den enkelte elev( Lovdata). Med innføringen av Kunnskapsløftet og nye forskrifter som understreker at elevene skal ha større innflytelse på egen læring, og at det skal være en jevnlig dialog mellom lærer og elev, blir det enda viktigere at det i skolen i dag blir lagt til rette for kommunikasjon med elevene på elevenes premisser. Elevsamtalen er et redskap som skal bidra til å nå disse siktemålene. Det dette prosjektet ønsker å belyse er i hvilken grad elevene opplever at elevsamtalen blir brukt i samsvar med Opplæringslovens og Forskriftenes intensjoner, eller om det bare er fine ord på papir? Ved å ta elevens perspektiv vil jeg synliggjøre elevenes kompetanse til å fortelle om sine erfaringer med og oppfatninger av elevsamtalen. Oppgavens problemstilling. Den generelle problemstillingen for prosjektet er følgende: Elevers erfaringer med og oppfatninger av elevsamtalen i videregående skole. Problemstillingen har blitt utdypet gjennom tre forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte kan elevsamtalen bidra til at elever opplever å bli lyttet til å tatt på alvor? 2. På hvilken måte kan elevsamtalen bidra til økt elevinnflytelse på utformingen av sin arbeidssituasjon og tilretteleggingen av opplæringen? 3. På hvilken måte kan elevsamtalen bidra til bedre sosialt samspill mellom lærer og elev? Teori og empiri. For å skape innsikt og forståelse bygger det teoretiske fundamentet i mitt forskningsprosjekt på nyere litteratur om elevsamtalen og samtalen i skolen. Sentrale begreper i tilknytning til ulike typer samtaler er dialog, anerkjennelse, tillit og maktforhold styrker prosjektets teoretiske fundament. Elevmedvirkning i læringsprosessen er og viktig. Videre er forskning om temaet og ulike utviklingsprosjekter blitt beskrevet. Nye bestemmelser i forskriften til opplæringsloven blir grundig beskrevet. Metode. Prosjektet har funnet det hensiktsmessig å belyse problemstillingen ved å bruke kvalitativ metode. Fordi ønske har vært å fange opp variasjoner i elevers erfaringer med og oppfatninger av elevsamtalen i den hensikt å få et mer mangfoldig bilde, er fokusgruppeintervju valgt som metode. Fokusgrupper er en forskningsmetode hvor data produseres i sosial interaksjon omkring et tema/ emne som forskeren har bestemt. Kombinasjonen av sosial interaksjon og emnefokus gjør fokusgruppeintervju som metode velegnet til å produsere emiriske data i dette prosjektet ( Halkier 2007). Resultater og konklusjon. Det må sies at elevene har fortalt om mange positive og gode lærere som tar dem på alvor. Rammene rundt elevsamtalen og lærerens bevissthet om kommunikative ferdigheter har stor betydning om hvorvidt en elevsamtale skal bli et godt møte. Mye tyder på at de fleste lærere er faglig kompetente, men de mangler samspillkompetanse som er en nødvendig ferdighet for å etablere og styrke relasjonen mellom lærer og elev. Elevene oppfatter at to samtaler i året er altfor lite til å styrke relasjonen mellom lærer og elev og læreren må i større grad ta hensyn til den enkelte elevs individuelle behov.