| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:
Bakgrunnen for valg av tema, er knyttet til den aktualiteten traumer har. Barn mister familiemedlemmer, er utsatt for ulike typer overgrep, er vitne til ulykker, har foreldre som skilles og så videre. Til nyere tid har traumer fått størst fokus i psykologien og psykiatrien, mens det er lite vektlagt i skolen og pedagogikken. Formålet med oppgaven er et ønske om at den kan brukes som et eksempel på hvordan tilrettelegging i skolen kan gjøres, overfor barn med traumer.
Problemstilling:
Problemstillingen for oppgaven er;
Hvordan oppdage barn med traumer, og hvordan kan skolen tilrettelegge for disse elevene?
Metode:
Jeg valgte å bruke kvalitativt forskningsintervju som datainnsamlingsmetode i dette prosjektet, og utvalget mitt falt på til sammen fire lærere fra to ulike skoler.
Analyse:
I analysen jobbet jeg ut fra både en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming til datamaterialet. Jeg valgte å forholde meg til Befring (2007) sine grovt skisserte trinn i analyseprosessen, fra transkriberingen til det å kunne trekke ut sentrale trekk og konklusjoner av funnene.
Hovedfunn:
Fokuset i informantenes svar var både sammenfallende og ulikt. Når det gjaldt reaksjoner på traumer, ga de alle uttrykk for kjennskap til svært viktige signaler å være oppmerksomme på. Tre av informantene mente også at kompetansen om barn og traumer blant lærere var god, og at kurstilbudet var bra. Likevel kom det frem at mangel på kunnskap var en utfordring på skolene. I tilretteleggingen skolene førte overfor traumatiserte elever, stod samtaler, elevens sosiale hverdag og samarbeid med foreldrene, i fokus. I forbindelse med arbeid og tilrettelegging overfor elevene, understreket de betydningen av flere egenskaper som ble spesielt viktige hos læreren, som empati, tålmodighet og evnen til å etablere gode tillitsforhold. Alt i alt ga informantene meg, med sitt bidrag i form av erfaringer og tanker, mulighet til å få svar på problemstillingen om hvordan lærere kan oppdage og tilrettelegge for traumatiserte elever. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at informantene har riktig innstilling i forhold til arbeid med traumatiserte elever, og fokuserer på mange viktige aspekter. Likevel ser jeg også at kompetansen på området med fordel kan økes, slik at enda flere barn med skjulte traumer kan fanges opp, og slik at tilretteleggingen kan bli enda bedre. | nor |