Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:16:05Z
dc.date.available2013-03-12T13:16:05Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-22en_US
dc.identifier.citationHelle, Roy Henning. Surfe- og chattevansker?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32004
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Jeg vil tørre å påstå at dagens gjennomsnittungdom daglig skriver mer enn ungdom noen sinne har gjort tidligere. Tekstmeldinger på mobilen og e-post, chat og nettsamfunn via Internett, har utvidet eller erstattet mye av kommunikasjonen som tidligere ble gjort muntlig. Slik tekstbasert digital kommunikasjon stiller nye krav til skriftspråklig kompetanse gjennom både lesing og skriving, da grensen mellom hva som kan oppfattes som muntlig og skriftlig språkbruk blir mer utydelig. Dette er bakgrunnen for denne oppgaven. Språkforskere mener skriftspråket ikke er medfødt men tillært, og at samfunnet stiller stadig høyere krav. Funksjonell analfabetisme, er et begrep som relateres til dette. Digitale skiller vil stå i fare for å oppstå dersom dårlig skriftspråklig kunnskap kan ha innvirkning på om man tør uttrykke seg gjennom tekstbasert digital kommunikasjon. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om denne faren kan være reell. Problemstilling og underspørsmål: På hvilken måte kan ungdoms bruk av tekstbasert digital kommunikasjon være avhengig av deres skriftspråklige kompetanse? • Er det forskjell på type og antall programmer og tjenester som benyttes, tid brukt og type kommunikasjon ut fra brukerens skriftspråklig kompetanse? • Er rettskrivningsferdigheter viktig for ungdom når de kommuniserer gjennom synkrone eller asynkrone tekstbaserte digitale kommunikasjonsformer? • Kan skriftspråklig kompetanse gjennom tekstbasert digital kommunikasjon ha en innvirkning på det sosiale i forhold til vennskap og mobbing? • Hvilke skriftspråklige hjelpemidler kjenner ungdommene til og benytter seg av, og hva vil pedagogers rolle være sett sammen med dette? Metode og materiale: Kort oppsummert, måler jeg i studien skriftspråklig kompetanse på skriftlig norskkarakter og om respondenten har dysleksi eller ikke. I oppgaven diskuterer jeg hvorvidt dette er gode mål på skriftspråklig kompetanse, men siden jeg ønsket å gjøre en eksplorerende studie med mange respondenter i min survey-undersøkelse, ble disse variabler som relativt enkelt kunne samles inn gjennom et spørreskjema. Undersøkelsen ble gjennomført på 4 ungdomsskoler i Oslo, og datamaterialet består av 312 respondenter fra 10. klasse. Utvalget er ikke gjort tilfeldig, men tatt ut fra de som var mest tilgjengelig, et såkalt bekvemmelighets-utvalg. Dette gjør generalisering vanskelig, men siden grunnskolen stort sett favner alle ungdommer (som kan gi grunnlag for et relativt jevnt utsnitt) vil funnene likevel kunne være verdifulle å drøfte. 10. klasse ble valgt siden de på vårsemesteret, da undersøkelsen ble gjennomført, alle ville ha fylt 15. år. Jeg slapp derfor å sende ut forespørsel om deltakelse til respondentenes foreldre. Undersøkelsen ble sendt til vurdering av NSD (Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste) og ble godkjent. Resultater og konklusjon: Dataen fra spørreskjemaene ble analysert for å kunne se på det totale bildet, på kjønnsinndeling, på en deling mellom ikke-dyslektikere og dyslektikere og på en tredeling av skriftlig norskkarakter. Resultatene som kom frem viser at det er noen signifikante forskjeller på hvordan grupper med antatt ulik skriftspråklig kompetanse benytter seg av tekstbasert digital kommunikasjon. Noen av funnene må tolkes som kjønnsforskjeller, da gutter har signifikant lavere karakter enn jenter, og også er overrepresentert blant dyslektikere. Men andre funn virker mer særegne. Samlet sett er det lite forskjell på hvordan eller hvor mye, de ulike inndelingene av ungdommene benytter seg av tekstbasert digital kommunikasjon. Pedagogers rolle, stiller de seg nøytrale til. Det ser ut til at de får den hjelpen de ønsker, og ingen er særlig nervøs for å skrive feil på chat. Det som derimot skiller seg mest negativt ut, er at både dyslektikere og de med lavest karakter oppgir at de blir mer mobbet på Internett enn de andre. Hvorvidt dette er relatert til skriftspråklig kompetanse, er uklart. Ikke desto mindre oppgir også dyslektikerne i min undersøkelse at de blir mer ertet for skrivefeil enn ikke-dyslektikere.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSurfe- og chattevansker? : En undersøkelse av tekstbasert digital kommunikasjon i henhold til ungdoms skriftspråklige kompetanseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-10-13en_US
dc.creator.authorHelle, Roy Henningen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Helle, Roy Henning&rft.title=Surfe- og chattevansker?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19854en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo76236en_US
dc.contributor.supervisorJørgen Frosten_US
dc.identifier.bibsys082548528en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32004/3/rhh2008m.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata