Abstract
Problemstilling: Hvordan kommuniserer et barn med minoritetsspråklig bakgrunn som har CI med de andre barna i barnehagen, og hvilken betydning har dette samspillet for utviklingen av barnets kommunikative kompetanse?
Bakgrunn og formål: På førskolelærerlinjen fattet jeg særlig interesse for barns utvikling og barn i samspill med hverandre. Jeg hadde tidlig et ønske om å videreutdanne og fordype meg innenfor områdene. Da jeg begynte på audiopedagogikkstudiet hadde vi forelesninger om barn med CI. I en praksisperiode i en barnehage for hørselshemmede barn fikk jeg kjennskap til mange barn som hadde CI og minoritetsspråklig bakgrunn. Dette bidro til at jeg valgte en informant med en slik bakgrunn. Det er gjort få undersøkelser på hvordan barna med CI klarer seg i sin hverdag i kommunikasjon med andre barn. Jeg ønsket derfor å bidra med kunnskap på området.
Metode og utvalg: I denne undersøkelsen ble en kvalitativ tilnærming valgt. Barnet jeg observerte fikk CI sent, hadde minoritetsspråklig bakgrunn og ikke utviklet et verbalspråk. Dette gjør at barnet så langt jeg ser det representerte et sjeldent tilfelle. Det var disse forholdene ved barnet som gjorde at jeg valgte casestudie som design. For å få svar på min problemstilling var det hensiktsmessig å ta i bruk ulike observasjonsmetoder. Hovedsakelig løpende protokoll og videoobservasjon ble tatt i bruk for å samle inn data. Sosiometri, bruk av feltnotater og semistrukturert intervju ble også benyttet for å supplere datamaterialet. Jeg observerte hvordan barnet kommuniserte i samspill med normalthørende barn i barnehagen, i fri lek og under måltidet.
Bearbeiding av datamaterialet: Observasjonene ble skrevet inn på PC og videoobservasjonene og intervjuet med pedagogisk leder og assistent ble transkribert. Observasjonene ble transkribert og tolket med fokus rettet mot hvordan barnet kommuniserte. Jeg lette nå etter fremtredende mønster når det gjaldt barnets måte å kommunisere på. Stikkord ble skrevet ned, med tanke på ulike overskrifter, for eksempel ”blikkontakt” eller ”kroppsspråk”. Observasjonene ble nummerert, og observasjonens nummer fylt inn under tilhørende overskrift. Informasjon fra intervjuet ble trukket inn og benyttet fortløpende. Datamaterialet ble også knyttet mot teori underveis i bearbeidingen.
Analyse og drøfting: Allerede under datainnsamlingsperioden begynte jeg å reflektere over det jeg så. Feltnotatene jeg nedtegnet bidro til å få i gang refleksjonsprosessen. Jeg benyttet meg av induktiv analyse, som den kvalitative tilnærmingen kjennetegnes av. Med utgangspunkt i det innsamlede datamaterialet kom jeg fram til mine funn. Casestudiedata ble nærmere undersøkt for å finne begreper, tema og mønstre som jeg kunne bruke for å beskrive og forstå det som ble studert.
Da jeg analyserte de transkriberte videoobservasjonene og de andre observasjonene av Emil i kommunikasjon og samspill med andre barn, lette jeg etter hvordan Emil kommuniserte, samt hvilke uttrykk og ytringer som hadde en kommunikativ funksjon. Med utgangspunkt i de tidlige analysene av hvordan Emil kommuniserte, og også i oppgavens teoridel, kunne jeg drøfte problemstillingens andre halvdel; ”…og hvilken betydning har dette samspillet for utviklingen av barnets kommunikative kompetanse?” Jeg valgte å utvikle kategorier manuelt ved bruk av funksjoner som ”klipp og lim” i Word, og fant det ikke nødvendig eller nyttig å ta i bruk dataprogram for analyse av kvalitative data.
Funn: Barnet kommuniserte ved å bruke ulike kommunikative uttrykk. Dette omfattet både bruk av enkelte tegn fra NmT og naturlige tegn, men mest bruk av kommunikative signaler, som kroppsspråk, mimikk, stemmebruk og gester. Barnet kombinerte ofte de ulike signalene, og ved bruk av dem viste barnet hvilke intensjoner det hadde. Dette ble i undersøkelsen utdypet ved å beskrive hvilke kommunikative funksjoner barnet benyttet seg av i kommunikasjon med andre barn, for eksempel handlinger som har som funksjon å be om eller kommentere noe eller å protestere.