Egenopplevelse av pragmatiske kommunikasjonsferdigheter etter ervevet hjerneskade

Abstract

Bakgrunn og formål Utgangspunkt for valg av tema er refleksjoner jeg har gjort meg etter mange år som logoped i arbeid med mennesker med ervervet hjerneskade. Pragmatiske kommunikasjonsvansker som resultat av skade gir store konsekvenser i psykososial funksjon, og dette har konsevenser for både den hjerneskadde, deres familier, venner og kollegaer på eventuelt arbeidsplassen. Min intensjon er å gjennomføre en pilotundersøkelse, der jeg vil prøve ut en norsk oversettelse av LCQ i kartleggingen av egenopplevelse av pragmatiske ferdigheter etter hjerneskade. På grunnlag av dette, vil jeg vurdere om det er hensiktsmessig å videreutvikle og tilpasse spørreskjemaet til norske forhold. I denne studien er jeg interessert i å undersøke hensiktsmessighet i bruken av LCQ, både i forskning på linje med LCQ brukt i forskningsgruppen rundt J.Douglas i Australia, og LCQ brukt i en klinisk sammenheng med pasienter og deres pårørende.

Problemstilling Er ”La Trobe Communication Questionnaire” (LCQ) i norsk utgave et nyttig måleinstrument i kartlegging av egenopplevelse av pragmatiske ferdigheter i forbindelse med ervervet hjerneskade? Utdyping av problemstillingen gjennom underspørsmål: -Hvordan er pasientenes egenopplevelse av kommunikasjon sammenlignet med de nære pårørendes vurdering -Hvordan vurderer pasientene, deres nære pårørende og logopedene spørreskjemaets form innhold og bruk? -Gir LQC et utgangspunkt for logopeder til å kunne møte pasient og pårørende i videre rådgiving og behandling av pragmatiske vansker, da spesielt med tanke på selvinnsikt og samtaleferdigheter etter hjerneskade?

Design LCQ ble gitt til 17 pasienter og deres nære pårørende, og gruppene svarte på skjemaet uavhengig av hverandre. Både pasient og pårørende fikk i tillegg et vurderingsskjema som spurte om hvordan begge gruppene opplevde å bruke LCQ (norsk versjon). To av logopedene som samlet inn data ble også interjuet. Det ble foretatt både kvantitative og kvalitative analyser av det foreliggende datamaterialet.

Resultater Pasientene i foreliggende undersøkelse opplevde større grad av pragmatiske vansker enn det de pårørende opplevde hos pasienten. Dette samsvarer ikke med tidligere studier, da disse har vært relativt entydige på at det er de pårørende som rapporterte størst grad av vansker etter erhvervet hjerneskade. Både pasienter, pårørende og logopeder gav tilbakemelding på form, innhold og bruk av LCQ. Disse var tildels sammenfallende og gav verdifull informasjon for videre bearbeiding av den norske versjonen av skjemaet. Logopedene rapporterte at skjemaet var et godt utgangspunkt for innsiktsbearbeiding og arbeid med pragmatiske kommunikasjonsferdigheter.

Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen tydet på at både pasienter, pårørende og logopeder mente at LCQ var et nyttig instrument i kartlegging av pragmatiske komunikasjonsferdigheter. Undersøkelsen støtter opp om Douglas (2007) som antyder at LCQ har gode psykometriske egenskaper som kan bidra til større forståelse av pragmatiske ferdigheter innen ervevet hjerneskade. LCQ i norsk versjon har gode muligheter i seg til videre bearbeiding