Erfaringer med tiltaksprogrammet PALS : en kvalitativ undersøkelse av hva lærere og skoleledere framhever ved implementeringen av pilotprosjektet - en innovasjon for å forebygge og redusere problematferd i skolen

Abstract

Formål: Formålet med undersøkelsen har vært å få kunnskap om læreres og skolelederes erfaringer knyttet til implementeringen av det skoleomfattende tiltaksprogrammet PALS. Undersøkelsen er gjennomført ved to barneskoler som deltok i pilotprosjektet i 2002-2005. I prosjektperioden fikk skolene opplæring og støtte fra Atferdssenteret. Undersøkelsen retter fokus mot implementeringen av PALS som et skoleutviklingsprosjekt. Det har vært et mål å få fram kloke grep og utfordringer i innovasjonen, og å belyse hva deltakerne framhevet som viktige faktorer for kompetanseutvikling.

Undersøkelsens hoved- og delproblemstillinger: Hva framhever lærere og skoleledere som betydningsfullt ved implementeringen av PALS som et prosjekt for skoleutvikling?

Hovedproblemstillingen besvares ved følgende delproblemstillinger: 1)Hva vektlegger lærere og skoleledere som viktige faktorer for kompetanseutvikling under innovasjonen? 2)Hva har lærere og skoleledere opplevd som de største utfordringene i innovasjonen?

Metode: For å besvare oppgavens problemstilling har jeg brukt kvalitativ case-studie som forskningsdesign. Den metodiske tilnærmingen er semistrukturert intervju. Utvalget er strategisk, og består av fem lærere og tre skoleledere ved to pilotskoler. Datamaterialet ble kategorisert og analysert gjennom et utvalg temaer som var relevante for å belyse oppgavens problemstilling. Materialet er primært tolket i lys av Kvales tre tolkningskontekster, men inneholder også elementer av Grounded Theory.

Resultater og konklusjoner: Undersøkelsen viser at implementering av PALS-programmet var en egnet form for å få igangsatt skoleutvikling knyttet til forebygging og reduksjon av problematferd. Det vektlegges at PALS er et skoleomfattende program med tiltak på skole-, gruppe- og individnivå (systemperspektiv). Det førte til en felles praksis på skolen, og reduserte lærernes opplevelse av å stå alene med problematferd. Aktørene fikk i tidlig fase god motivasjon og eierforhold til prosjektet. De framhevet betydningen av et følt behov for prosjektet, av et bevisst valg om å delta, av muligheten for å tilpasse programmet til egne forhold, og at de hadde den avgjørende myndigheten.

Den eksterne konsulenten fra Atferdssenteret hadde en viktig rolle i pilotprosjektet. Det har hatt stor betydning at skolen har blitt tilført faglig spisskompetanse, og at hovedvekten av opplæringen lå på handlingsplanet. Opplæring i de atferdsteoretiske prinsippene knyttet til belønning førte til at lærerne dreide fokus fra negativ til positiv elevatferd, og at de fikk en interaksjonsforståelse av problematferd. Konsulenten bidro til at innovasjonen fulgte en systematisk framgangsmåte, og at skolene fikk den støtten de trengte i utviklingsarbeidet. Deltakerne i undersøkelsen opplevde økt forventning om mestring av klasseledelse og problematferd, og mente at det hadde skjedd en kompetanseutvikling gjennom implementeringen av PALS.

Skolelederne var engasjert og deltok aktivt i pilotprosjektet, slik at lærerne fikk ansvar og ble motivert. At innovasjonen hadde forankring i ledelsen ble framhevet som svært viktig. Lederne sørget for praktisk tilrettelegging, og for at tilstrekkelig tid ble avsatt.

Undersøkelsen viste at skolelederne hadde svak bevissthet om motstand og barrierer. De løste praktiske utfordringer etter hvert som de oppsto. Deltakerne i undersøkelsen var usikre på om de vil klare å videreføre PALS som en kontinuerlig utviklingsprosess etter at pilotprosjektet er over.