Abstract
Bakgrunn
Undersøkelser viser at omtrent halvparten av de 15-20 % barna med lesevansker ser ut til å ha hatt en eller annen form for språkvansker i førskolealder. Dersom man legger til rette i læringssituasjonen for at barn skal lykkes med å lære, bygges også barnets selvtillit og positive selvbilde opp. Denne gode sirkelen har de siste årene blitt viet stadig større oppmerksomhet og vi vet i dag at robusthet kan bidra til at negativ utvikling motvirkes på tross av uheldige påvirkninger og medfødt sårbarhet.
Ved å sette inn tidlige forebyggende tiltak kan man redusere omfanget av vanskene og kanskje forhindre at vanskene oppstår. Det ble derfor viktig å se på hvilke forutsetninger som lå til grunn for å lykkes med lesingen, for så å se hvordan vi kunne forbygget eventuelle vansker.
Formål
Oppgaven tar utgangspunkt i den empiriske rapporten fra National Reading Panel (2000) om ulike dimensjoner for en god leseundervisning. Dimensjonene blir underbygget gjennom to kasus. Disse dimensjonene knyttes i tillegg opp mot kognitive forutsetninger, samtidig som det drøftes hvilke risikofaktorer man kunne sett hos de to kasusene med tanke på stimulering og forebygging.
Problemstilling
Hvilke dimensjoner, språklige og kognitive, ligger til grunn for en god leseutvikling, og hvilke tegn kan vi lete etter med tanke på stimulering og forebygging?
Metode
I denne oppgaven har vi gått fra en kvantitativ tilnærming, til en kvalitativ casestudie. Utgangspunktet var et utvalg på 35 elever, som vi testet i forhold til de ulike dimensjoner for god leseferdighet. Ut fra dette utvalget, plukket vi ut to kasus som vi utredet med tanke på språklig og kognitiv utvikling. Resultatene ble drøftet opp mot gjeldende teori på området.
Resultater og konklusjon
Resultatene fra vår undersøkelse viser at de ulike språklige og kognitive forutsetningene er gjensidig avhengig av hverandre.
Blant de språklige forutsetningene som ligger til grunn for en god leseutvikling ligger både språkets form, innhold og bruksside, mens vesentlige elementer ved kognitive forutsetninger er minnefunksjoner, metakognisjon og generelle evner,
Forskningsoppgaven viser også at det har god og vedvarende effekt å stimulere de språklige ferdighetene i førskolealder, noe som igjen understreker viktigheten av å kartlegge tidlige tegn og sette i verk tiltak.