| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Formålet med denne eksplorerende teoretiske studien er å skaffe oversikt over forskningsfunn av pedagogisk relevans innen et mangelfullt kartlagt felt, nemlig sammenhengen mellom traumatisk stress, læreforutsetninger og akademisk fungering. Jeg vil undersøke hvorvidt det er belegg for å si at traumatiserte elevers skoleprestasjoner blir påvirket samt gjøre rede for de læringsmessige konsekvenser som eventuelt rapporteres. Avslutningsvis er det naturlig å drøfte mulige konsekvenser av denne viten for skolens praksis.
Problemstilling: Hvilken betydning kan traumatisk stress ha for elevers læring?
For å utdype dette overordnede spørsmålet samt tydeliggjøre fokus og skape struktur i studien, har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål som belyses i atskilte og noe ulikt vektede kapitler: Hva kjennetegner traumatisk stress hos barn og unge? Hva rapporteres i nyere forskning om sammenhengen mellom traumatisk stress, læreforutsetninger og akademisk fungering? Hvilke praktisk-pedagogiske implikasjoner bør funn fra traumeforskningen få?
Metode: Systematiske litteratursøk ble foretatt i databasene PsycINFO via WebSPIRS samt SSCI og SCI-Expanded via ISI Web of Knowledge. Med utgangspunkt i grundig gjennomtenkte seleksjonskrav ble i alt 12 artikler av pedagogisk-psykologisk, nevrobiologisk og nevropsykologisk karakter vurdert som relevante og inkludert i min studie. Støttelitteratur er funnet via databasene PsycINFO og BIBSYS Ask, men også gjennom granskning av bøker og oversiktsartikler.
Konklusjon: Til tross for at traumefeltet kjennetegnes av motstridende funn, er det i dag forskningsmessig belegg for at traumatiske hendelser kan få dyptgående, alvorlige konsekvenser for barns emosjonelle, kognitive, atferdsmessige, sosiale og fysiske fungering. De pedagogisk-psykologiske, nevrobiologiske og nevropsykologiske studiene rapporterer sammensatte og til dels motstridende resultater. Direkte sammenligning vanskeliggjøres på grunn av metodiske ulikheter. De utvalgte forskningsarbeidene peker likevel i retning av at høy forekomst av traumatisk stress assosieres med nedsatt skolefaglig fungering, endringer i hjerneområder som er sentrale for prosessering, integrering og administrering av informasjon, samt svikt knyttet til spesifikke kognitive domener som spiller en viktig rolle for kunnskapstilegnelse og akademisk prestasjon. Enkelte funn indikerer at mildere posttraumatiske plager verken demonstrerer betydelig kognitiv dysfunksjon eller nedsatt faglig fungering. Én mulig forklaring på dette er at barn med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) synes å ha atskillig større problemer med søvn enn traumatiserte barn uten PTSD. De utvalgte studiene reiser mange spørsmål, blant annet om årsaksretning og innvirkning av komorbiditet. De synliggjør også behovet for ytterligere forskning, fortrinnsvis gjennomføring av longitudinelle studier med registrering av premorbide data.
Lærere har en enestående mulighet til å støtte traumatiserte elever emosjonelt samt bidra til at opplevelser bevisstgjøres, bearbeides og integreres. På denne måten kan symptomreduksjon oppnås og alvorlig psykologisk morbiditet muligens forebygges. For å motvirke utbrenthet og forsikre forsvarlig praksis er det viktig at lærere mottar profesjonell veiledning. All den tid PTSD har sammenfallende symptomer med en rekke tilstander, deriblant ADHD, kan lærere og spesialpedagoger mest sannsynlig anvende deler av de opplæringsmetoder som er utarbeidet med tanke på disse målgruppene. Forskere bør imidlertid evaluere effekt av slike strategier blant elever med PTSD og om nødvendig utvikle særegne pedagogiske tiltak for denne gruppen. | nor |