Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring : kan en undersøkelse om læringsstiler være et grunnlag for å igangsette bevisstgjøringsprosesser for elever om ulike måter å lære på?

Abstract

Målet med dette masterprosjektet har vært å sette fokus på hva elever vet om egne måter å lære på (læringsstiler og læringsstrategier), og om elever får vite mer om sin måte å lære på gjennom å kartlegge på hvilken måte eleven best lærer. Hovedfokus i denne undersøkelsen er læringstilkartlegging blant elever i videregående skole. Formålet er å finne ut mer om det kan være slik at elevene får vite mer om seg selv og sin måte å lære på gjennom læringstilkartlegging med utgangspunkt i læringstilmodellen til Dunn & Dunn (Dunn. & Dunn 1992, 1993, Dunn 2004). Hensikten er videre økt kunnskap om det kan være slik at de kan bruke denne kunnskapen i sin opplæringssituasjon hjemme og på skolen som ledd i tilpasset opplæring. Problemstillingene i undersøkelsen lyder som følger: • Hvordan er læringsstilpreferansene til 17-åringer i to videregående skoler? • I hvilken grad påvirker læringsstilskartlegging elevenes kjennskap til egen måte å lære på?

For å få kunnskap om elevenes måte å lære på, ble i hovedsak en kvantitativ tilnærming valgt. Det ble benyttet et ferdig utarbeidet spørreskjema (survey) til bruk ved læringstilkartlegging med utgangspunkt i læringsstilmodellen til Dunn & Dunn (ibid). Den kvantitative undersøkelsen ble etterfulgt av en kvalitativ undersøkelse i form av et strukturert intervju, hvor det ble stilt noen standardiserte spørsmål til alle elevene som deltok i undersøkelsen. Utvalget i undersøkelsen har bestått av elever tilknyttet videregående opplæring fra to videregående skoler på Østlandet. Elevene er valgt ut etter skjønnsmessige kriterier. Utvalget var totalt 119 elever, gutter og jenter, fordelt på allmennfaglige studieretninger og yrkesfaglige studieretninger. Når det gjelder læringsstilpreferansene til 17-åringer i to videregående skoler, har en stor andel av elevene markert preferanse for 7 av elementene i modellen til Dunn & Dunn. Disse er: design, konformitet, struktur, samarbeid, variasjon, tid på dagen for å lære og mobilitet. I hvilken grad læringstilkartleggingen har påvirket elevenes kjennskap til egen måte å lære på, er ikke noe en kan konkludere bastant med på grunnlag av min undersøkelse. Resultatet av min samlede undersøkelse viser imidlertid en tydelig tendens til at elevene har fått større bevissthet til sin måte å lære på. Dette er i samsvar med tidligere forskning tilknyttet Dunn & Dunns læringsstilmodell. Dette er igjen i tråd med annen forskning som understreker betydningen av at gode læringsbetingelser/ læringsstiler og læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring samt evne til å løse nye og vanskelige oppgaver i opplæringssammenheng (Elstad & Turmo 2006, PISA 2000). Dette stemmer også overens med utdanningspolitiske retningslinjer om at opplæringen skal bidra til at elevene får kunnskap om betydningen av egen innsats, og om verdien av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier (Læringsplanverket for Kunnskapsløftet 2006- LK-06). Resultatene viste også at det var en klar tendens til at flere elever fra den ene skolen i motsetning til elevene fra den andre skolen kjente til læringsstil fra før. Dette samsvarer med antagelsen om at skolen som arbeider med læringsstiler har bedre kjennskap til læringsstiler sammenlignet med den andre skolen, som ikke har arbeidet med læringsstiler og som var et av utvalgskriteriene i denne undersøkelsen. Denne indikasjonen kan tyde på at det er av betydning å arbeide systematisk med å lære elever å lære slik at de blir mer bevisst sin måte å lære på. Dette er i samsvar med tidligere forskningsfunn (Kjærnsli m.fl. 2004, Lie m.fl. 2001, PISA 2000). Det peker på at læringstilkartlegging kan være en av flere måter å utvikle elevenes strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål, og utvikle kultur for refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner (Elstad & Turmo 2006, Holmberg m.fl. 2007). Resultatene viste at flertallet av elevene i utvalget fikk vite noe nytt om sin måte å lære på - læringsstil. Resultatet viste også at flertallet av elevene i utvalget hevdet at de kan bruke det de har fått vite hjemme og på skolen. Interessant var det også å se at resultatet viste at den skolen som hadde arbeidet med læringsstiler fikk vite mer etter LSI-kartleggingen.