| dc.description.abstract | Elevers bortvalg av videregående opplæring har hatt stor oppmerksomhet siden Reform 94 ble innført. Bortvalget er i hovedsak et yrkesfaglig problem. Gjennom kvantitativ forskning er årsaker til bortvalget kartlagt gjeldende for hele populasjonen. Denne forskningen kan likevel ikke fange opp årsakssammenhenger, erfaringer og opplevelse som den enkelte ungdom kan formidle. I denne oppgaven har jeg ønsket å gi bortvalget stemme og ansikt ved å gå tett inn på seks ungdommer og la disse fortelle fra sin opplevde virkelighet. Slik ønsker jeg å la elevperspektivet få fortrinn.
Problemstilling for oppgaven er da:
Hvorfor avbryter elever sin videregående skolegang?
Belyst gjennom seks elevers historie og egne skoleerfaringer.
Jeg redegjør for sentrale forskningsresultater og teori ut fra tre perspektiver/områder: samfunnsperspektivet, skolearenaen og individperspektivet. Hovedvekten ligger på skole - og individnivå.
Jeg har for denne studien valgt en kvalitativ intervjuundersøkelse og har benyttet et semistrukturert forskningsintervju. Informantene, 3 gutter og 3 jenter, er alle over 16 år. De har vært elever ved 3 ulike studieretninger ved den samme videregående skole. Datamaterialet er analysert med henblikk på følgende fem kategorier: 1) forberedelse til videregående skole, 2) fagvansker og tilpasset opplæring, 3) relasjon elev - elev, 4) relasjon lærer - elev og 5) fravær. Materialet er videre blitt analysert i forhold til begrepet skolelivskvalitet som subjektiv dimensjon.
Jeg har i undersøkelsen tatt utgangspunkt i informantenes tid i grunnskolen med vekt på fagvansker og fraværsmønster. Videre har jeg gått inn på deres valg av utdanning og på hvilket grunnlag valget ble tatt. Deretter har jeg fokusert på deres skoleliv i videregående skole. Slik har jeg forsøkt å belyse deres årsaker til bortvalget ved å se på sammenhenger.
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at kollektivt basert informasjon om tilbud i videregående skole i liten grad synes å nå enkelte elever. Det er behov for mer individrettede tiltak og individuell bevisstgjøring og rådgivning.
Elever som ikke har et dokumentert behov for tilrettelegging, kan lett havne i en blindsone der deres behov for tilrettelegging ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i videregående skole. Tilpasset opplæring synes ikke å fungere etter intensjonen.
Årsakene til bortvalget synes for flere å være sammensatte, men det pekes på én utløsende årsak. For de fleste av informantene må årsakene til deres bortvalg, både medvirkende og utløsende, ses i sammenheng med forhold knyttet til læringsarenaen.
Organisatorisk differensiering med permanente segregerte klasser oppleves både segregerende og devaluerende. I en jentedominert studieretning har elevmiljøet blitt opplevd så destruktivt, at det har ført til bortvalg for en av informantene.
Analyse av materialet viser at for flere av informantene har negative lærer – elev – forhold vært utløsende årsak til bortvalget. Informantene tillegger denne relasjonen stor betydning, og den synes å være nær forbundet med deres opplevelse av skolelivskvalitet. Læreres profesjonalitet med vekt på deres væremåte overfor elever fremheves av flere av informantene som avgjørende.
Basert på informantenes beretninger fremstår intensjonen om blikk på den enkelte mer som retorikk enn realitet. Det henspeiler på deres opplevde skoleliv i videregående opplæring, deres fravær, og ikke minst når det gjelder den enkeltes bortvalg.
Den gode samtalen, dialogen mellom lærer og elev, for å bygge og vedlikeholde relasjonen synes å være det viktigste verktøyet, bygget på dette materialet. Det tenkes her på en startsamtale for å gi den enkelte opplevelse av å bli sett og tatt godt imot. Men det tenkes også på kontinuitet og kvalitet i samtalene gjennom skoleåret for å skape en god relasjon mellom lærer og elev. Dette gir en unik anledning til å ivareta elevperspektivet, fange opp tidlige signaler, iverksette tiltak og forebygge bortvalg. | nor |