Papiret i arkivet? : bruk av sakkyndig vurdering i grunnskolen

Abstract

Et grunnleggende prinsipp i Opplæringsloven er at den enkelte elev har rett til likeverdig og tilpasset opplæring. Barn som ikke får tilpasset undervisning innenfor det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning skal fattes på grunnlag av en sakkyndig vurdering fra pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). Sakkyndig vurdering skal være grunnlag for individuell opplæringsplan, og skal være en del i evaluering av opplæringen (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004).

Målet med masteroppgaven er å få en rikere forståelse for hvordan grunnskolen bruker sakkyndig vurdering fra PPT i arbeidet med å gi barn med særskilte behov likeverdig opplæring. Problemstillingen i undersøkelsen er: Hvordan blir sakkyndig vurdering brukt i grunnskolen? .

I undersøkelsen er det nyttet kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Det er intervjuet fem rektorer og en inspektør ved hjelp av halvstrukturert intervju. I intervjuanalysen Ad hoc-metoden (Kvale 2005) benyttet. Intervjuene ble transkribert, og tema med bakgrunn i problemstillingen ble formulert. Materialet ble deretter sortert og kategorisert innenfor de ulike tema. Videre ble det gjort en meningsfortetting ved at informantenes utsagn ble komprimert slik at den umiddelbare mening i det som ble sagt ble gjengitt med få ord. Materialet ble deretter tolket med bakgrunn i teori.

Undersøkelsen viser at grunnskolene i dette prosjektet bruker sakkyndig vurdering på ulike måter. To av skolene samarbeider med foreldre og PPT ved utarbeiding av sakkyndig vurdering, slik vedtaksorganet er pålagt ifølge Forvaltningsloven § 18 og Opplæringsloven § 5-4. Ved alle skolene er det rektor som gjør enkeltvedtak for spesialundervisning. Fire rektorer sier at de bruker sakkyndig vurdering når de gjør enkeltvedtak slik Opplæringsloven § 5-3 krever. Sakkyndig vurdering blir utarbeidet i løpet av hvert tredje år ved alle skolene, slik Utdannings- og forskningsdepartementet (2004) anbefaler.

Alle skolene har rutiner for hvem som skal få informasjon når skolen mottar en ny sakkyndig vurdering, men det varierer hvor mange som blir informert, og hvem som har ansvar for å gi informasjon. Når det kommer nytt personale til skolene er det en tendens til at det er tilfeldig hvilken informasjon som blir gitt om elever med spesialundervisning.

Lærerne ved alle skolene skal bruke sakkyndig vurdering i arbeidet med IOP, men det er uklart i hvilken grad skolene har rutiner for dette. Det er ulik praksis når det gjelder bruk av sakkyndig vurdering i utarbeiding av IOP. Besvarelsene i denne undersøkelsen viser at IOP blir skriftlig evaluert hvert halvår ved alle skolene slik Opplæringsloven § 5-5 krever. Det er lærerne som i hovedsak gjør evalueringen. Elevene og foreldrene er i svært liten grad delaktig i dette arbeidet. Sakkyndig vurdering synes å være et lite brukt dokument i evalueringsarbeidet ved de undersøkte skolene.

Alle informantene gav uttrykk for at de prøver å finne løsninger når skolen ikke har den kompetanse, eller de fysiske- eller økonomiske rammer som kreves for å arbeide slik den sakkyndige vurderingen tilrår. Undersøkelsen viser at det ikke er alle skolene som arbeider slik den sakkyndige vurderingen tilrår i forhold til prosjektets undersøkte rammefaktorer. Skolene bruker den sakkyndige vurderingen rådgivende på dette området.

Ellers viser undersøkelsen at alle skolene har en organisering på systemnivå som på ulike måter synliggjør og ivaretar det spesialpedagogiske arbeidet. Ifølge Opplæringsloven § 5-4 skal tilbud om spesialundervisning utarbeides i samarbeid med foreldre og elev så langt det er mulig. Alle rektorene gir uttrykk for at det er samarbeid med foreldrene om eleven sin opplæring, men det er ulikt hvordan, og i hvilken grad dette gjennomføres.