TRAS i barnehagen : TRAS i barnehagen - økt bevissthet og hjelp, eller merarbeid?

Abstract

Bakgrunn Bakgrunn for valg av denne tittelen henger sammen med at jeg har vært ansvarlig for innføring av TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) i barnehagene i Modum, Sigdal og Krødsherad i tidsrommet 2004-2005. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (heretter benevnt PPT) hadde sammen med barnehagene sett et behov for et observasjonsverktøy som kunne hjelpe dem å kartlegge barnas språkutvikling på en systematisk måte. Problemstilling ”Hvordan har personalet opplevd innføring av TRAS i barnehagen, i forhold til å øke personalets bevissthet rundt barns språkutvikling?” Hensikt med studien Formålet med masteroppgaven er å se på personalets opplevelse av innføringen av TRAS, i forhold til bevissthet rundt språk og språkutvikling. Jeg har også forsøkt å kartlegge om barnehagene finner hjelp i dette verktøyet og bruker det til å sette inn tiltak. Videre har jeg undersøkt hva barnehagene savner, og om de har ønsker for hvordan vi kan jobbe videre med TRAS. Metode For å undersøke problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Jeg brukte en semistrukturert intervjuguide og intervjuet seks førskolelærere fordelt på seks barnehager i tre kommuner. Dalen (2004) beskriver en kvalitativ forskningsmetode ved at et overordnet mål for denne forskningsmetoden er å utvikle forståelse av fenomener knyttet til personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet. Hovedfunn Informantene syntes det var interessant og begynne å observere språket ved bruk av TRAS. Førskolelærerne gir uttrykk for at de har lært å se språkets mange sider, de har fått en bredere forståelse for språk og språkutvikling. Informantene sier også at TRAS har gitt dem den systematikken de trenger for å bli mer bevisst på hva man kan forvente av barnet ut fra barnets alder og utvikling. De av informantene som har brukt TRAS i forhold til barn med funksjonshemminger eller barn som er minoritetsspråklige, opplever dette som vanskelig. Alle informantene mener TRAS har gitt dem et godt grunnlag for å avdekke språkvansker hos barnet. De har lært seg å se mer enn talespråket. Barnehagene som informantene jobber i driver systematisk forebygging av språkvansker ved å legge til rette for språkstimulerende aktiviteter. Flere av førskolelærerne trakk frem viktigheten av den voksnes rolle ved å være bevisst sin egen væremåte overfor barna i hverdagsaktivitetene. Informantene refererer til ufullstendige systemer rundt nytilsattes innføring i bruk av TRAS. Alle førskolelærerne stiller seg positive til oppdateringskurs i regi av PPT og de ønsker selv og bidra med egne erfaringer og ideer til tiltak rundt områdene innenfor TRAS skjemaet. Konklusjon Innføring av TRAS i barnehagen har bidratt til å øke personalets opplevelse av bevissthet rundt barns språk og språkutvikling, ved at de har blitt oppmerksomme på at språket har mange sider og blitt mer klar over hva man kan forvente av barnet ut fra alder og utvikling. Informantene beskriver at de har blitt mer bevisst i forhold til hvilke problemer de kan jobbe med selv, og hva de må henvise til andre instanser.