Vet vi hva barnet ser? : observasjon i kartlegging av synsfunksjon hos barn med sammensatte vansker

Abstract

Problemstilling: Temaet for denne masteroppgaven er observasjon i kartleggingsarbeid av syns-funksjonen hos barn med sammensatte vansker. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan systematisk observasjon brukes i arbeidet med å kartlegge synsfunk-sjonen hos barn med sammensatte vansker? Synsfunksjonen omfattet synsskarphet, øyemotorikk og synsfelt.

Metode og materiale: Jeg brukte observasjon, testing og kildegransking av øyelegens rapport i metode-triangulering der observasjon var primær metode. Jeg utarbeidet et observasjons-skjema for å observere synsatferd hos informanter, og tok skjemaet i bruk både under direkte observasjon og gjennomgang av videoopptaket. Videre ble det gjennomført testing av synsfunksjonen hos informantene. Resultatene av observasjonene ble sammenliknet med resultatene av testingen og øyelegens utredning. Utvalget av informanter besto av to barn i alderen 4- 6 år med sammensatte vansker. Kriterier for informantene var at de hadde tetraplegi, utviklingshemming, kommuni-kasjonsvansker og CVI. Øyelegens utredningsrapporter måtte foreligge.

Resultater: Resultatene fra min undersøkelse viser at observasjonen kan vise at barnet har restsyn, men at den ikke måler synsskarphet. For å måle synsskarphet er det nødvendig å anvende tester som oppfyller spesifiserte betingelser for gjennomføring. Observasjonen kan derimot gi informasjon som kan være til hjelp i testing, bl.a. om barnets interesse og om hvor langt bort et objekt i en viss størrelse kan plasseres for at barnet kan bli interessert i det. Observasjonen kan også gi informasjon om en kroppsstilling som gjør det lettere for barnet å bruke synet. Det vil være hensiktsmessig å bruke denne kroppsstillingen under testingen. Resultatene av min undersøkelse viser at observasjonen kan gi informasjon som supplerer funnene ved testingen og øyelegens utredning om forskjellige øyebe-vegelser. Fra observasjonen kan man få nyansert opplysning bl.a. om sakkader, følgebevegelser og hodebevegelser. Er disse bevegelsene manglende, kan årsaken være øyemotoriske vansker eller innskrenket synsfelt. Observasjonen kan bidra med slik informasjon til videre synsutredning. Observasjonen kan gi nyansert informasjon om lokalisering av synsfeltutfall. Resultater av observasjonen supplerer testresultatet, og klargjør hva som må utredes videre.

Konklusjon: Sammenlikning av utredningene viser hva systematisk observasjon kan bidra med i synsutredningen av barn med sammensatte vansker. De ulike utredningsmetodene supplerer hverandre. Observasjon har imidlertid sine begrensninger, og en del informasjon man får ved observasjonen må brukes til videre utredning for å få bedre innsikt i barnets syn. Det vil være viktig å gjenta systematisk observasjon over lengre tid. Synet uvikler seg, og man trenger oppdatert informasjon om barnets syn for å tilrettelegge synsobjekter og miljø. Observasjon over lang tid vil gi mer korrekt informasjon om barnets syn, og dermed øke validiteten av resultatene.