Jeg sier "måne", hun peker på stjerne : en kvalitativ studie av NGA og PALPA i forhold til semantiske vansker hos afasirammede

Abstract

Bakgrunn Norsk grunntest for afasi (NGA) er en forkortet og oversatt, standardisert utgave av en stor amerikansk afasitest utviklet ved Boston Diagnostic Aphasia Examination (BDAE-testen). Som kartleggingsmateriale har NGA vært dominerende i Norge siden den kom ut i 1979. I praksisperioden ble jeg introdusert for et mer omfattende kartleggingsmateriale som er i ferd med å bli oversatt til norsk, nemlig PALPA. Akronymet PALPA står for psycholinguistic assessments of language processsing in aphasia, noe som indikerer at PALPA har en psykolingvistisk tilnærming til afasibehandling. En slik tilnærming er ikke opptatt av lokalisasjon av skaden, men av at språket prosesseres via moduler, med forbindelser mellom dem. Det gjelder å finne ut akkurat hvor i prosessene det svikter hos den enkelte pasient med afasi, slik at man kan gi mest mulig spesifikk og målrettet trening (Hillis 2001). PALPA, som vil foreligge på norsk i begynnelse av 2008 går inn i mange av språkfunksjonene og vil gi større muligheter til findiagnostisering enn det NGA gir. Problemstilling Hva forteller NGA og PALPA oss om semantisk svikt hos pasientene? Metode Dette prosjektet, med utgangspunkt i følgende problemstilling Hva forteller NGA og PALPA oss om semantisk svikt hos afasirammede? innebærer å teste fire personer med afasi etter hjerneslag. Målet med testingen er å kunne belyse problemstillingen nærmere. Det essensielle ved testingen er ikke det kvantitative aspektet ved testpersonenes resultater, men mer det kvalitative aspektet. Det er med andre ord ikke antall feil som blir vesentlig, men type feil, for på den måten å si noe om testmaterialenes egenskaper i forhold til å avdekke semantisk svikt hos testpersonene. Jeg vil med andre ord bruke testresultatene kvalitativt. En slik bruk eller analyse av dataene kalles gjerne data-dreven analyse i motsetning til teori-drevne analyser (Lind mfl. 2000). Det vil si at en lar materialet eller data styre valg av teorier og modeller i stedet for å plassere dataene inn i en spesiell teori eller modell. Metoden en bruker i en slik data-dreven analyse kan kalles induktiv metode eller induksjon, dvs at en slutter noe allment ut fra det individuelle. Målet med en slik analyse er ikke nødvendigvis generalisering, men først og fremst ”å forstå dataene gjennom en fortolkning av hva visse fenomener betyr innenfor en bestemt kontekst” (Lind mfl. 2000: 41). Resultater og konklusjon Mine testpersoner fikk alle høy afasikoeffisient på NGA. Ingrid fikk 192, Knut og Tore fikk begge 197 mens Marte fikk 203. Høyest mulig afasikoeffisient en kan oppnå er 217. Dermed er det lett å tenke at alle testpersonene gjør det godt. Profilene deres gir et mer nyansert bilde av vanskene deres, hvordan de gjør det på de ulike delene. Samtidig skulle en tro ut fra oppnådde afasikoeffisienter at de fire er ganske jevne i prestasjon. Hovedprofilen viser imidlertid store individuelle forskjeller, og at vanskene deres ligger på ulike steder. Resultatene på NGA kan, slik jeg ser det, gi indikasjoner på semantiske vansker. Det vil si at om en studerer resultatene med semantiske vansker i fokus, finnes det oppgaver i testen som kan gi slike indikasjoner. Men testen legger ikke opp til dette selv. Hos tre av testpersonene fant jeg indikasjoner på semantiske vansker når jeg analyserte resultatene fra NGA. Den siste testpersonens resultater fra NGA indikerer imidlertid ingen semantiske vansker. Selv om denne personen kan hende kan sies å være den med minst semantiske vansker, viser deltestene innen semantikk fra PALPA at hun også strever med dette.