Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:16:27Z
dc.date.available2013-03-12T13:16:27Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-11-09en_US
dc.identifier.citationMøller-Nielsen, Gullborg. "På jenters vis". Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31950
dc.description.abstractBakgrunn og problemstilling: Jeg har i flere år vært opptatt av ADHD-problematikk både som mor og som spesialpedagog i PP-tjenesten. Familier berørt av ADHD har sammensatte behov, noe som nødvendiggjør samarbeid, både internt i kommuner, og mellom de kommunale etater og spesialisthelsetjenesten. Kvalitetssikringen av dette samarbeidet er en kontinuerlig prosess. Erfaringsmessig har søskens behov blitt viet lite oppmerksomhet i dette samarbeidet. Denne rapporten er et bidrag til å løfte frem noen av disse stemmene, slik at disse barn og unges behov ikke blir oversett. Tidligere forskning: Jeg har funnet lite forskning som direkte omhandler det å være søsken til barn med ADHD. To kvalitative undersøkelser har hatt stort gjennomslag, henholdsvis den norske “Søskenkjærlighet på prøve” fra 1995 foretatt av Osborg & Osborg, og “Siblings Accounts of ADHD” fra 1999 foretatt av Judy Kendall, USA. Jeg benytter begge undersøkelsene som referanser i mitt arbeid. Problemstilling: Forskningstilnærmingen er valgt med utgangspunkt i problemstillingen: ”Hvordan er det å vokse opp med en bror eller søster med ADHD?” Undersøkelsen retter fokus mot fem jenters opplevelse av å være søstre til barn med alvorlig grad av ADHD, og mot de utfordringer og utviklingsoppgaver jentene sto i, i denne forbindelse. Problemstillingen er valgt ut fra et ønske om å gå i dybden ved å få tilgang til beretninger fra deres livsverden. Utvalg: Jeg har et utvalg bestående av fem unge, voksne søstre til barn og unge med ADHD. Informantene har selv ikke ADHD. Utvalget ble rent tifeldig bestående jenter, da guttene falt fra. Jeg kan på denne bakgrunn, ikke uttale meg om gutters opplevelser eller erfaringer av å vokse opp med søsken med ADHD. Forskningsmetode: Jeg har benyttet kvalitativt, semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Det kvalitative forskningsintervju har nettopp som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomener. Oppgavens vitenskapsteoretiske tilnærming knytter seg med dette opp mot både fenomenologi og mot en hermeneutisk fortolkningsprosess. Analyse: Analysen er inspirert av gounded theory. Grounded theory er systematisk, analytisk og logisk i interaksjonen med det empiriske materialet og representerte et strukturerende element, noe det var behov for da jeg sto overfor utfordringen å kode, analysere og tolke godt og vel trehundre sider med transkribert materiale. Utfordringen ble å finne egnede kategorier som ga mulighet for å forstå innholdet i jentenes historier på et mer fortolkende og teoretisk nivå. Det er sentralt innen grounded theory å konstruere en kjernekategori og hovedkategorier. Resultater: I mitt materiale ble usynlighets-fenomenet den sentrale kjernekategorien. Usynligheten ble stående som den store paraplyen som samlet alle de øvrige fenomenene inn under seg. De andre hovedfenomenene var roller, med underkategoriene mamma-rollen, storesøster-rollen og rollen som jevnbyrdig voksen. Så fulgte stigmatiserings-fenomenet og negative skoleerfaringer. Temaene har blitt drøftet i lys av kunnskapsbasert teori om ADHD, kunnskapsbasert teori om søsken til barn med ADHD, psykodynamisk teori ved Winnicotts objektrelasjonsteori og Gullestad & Killingmo’s begreper om relasjonsbehov, pluss de familieterapeutiske og systemteoretiske begrepene parentifisering og delegat, samt i forhold til traumeteori. Konklusjon: Funnene i undersøkelsen kan beskrives som en usynlig ond sirkel hvor jentenes vansker med å bli trodd og forstått oppsto på bakgrunn av den sosiale fordømmelsen som rammer familier til barn med alvorlig ADHD. Dette førte til jentenes tilbaketrekking og psykisk isolasjon. Samtidig hadde de ”tunge omsorgsoppgaver” i familien i form av rolle-oppdrag, de var utsatt for stigmatisering og negative skoleerfaringer og de levde med sine øvrige dag til dag opplevelser relatert til det å være søstre til barn med ADHD. Den onde sirkelen tok på en måte ikke slutt og den ble ikke brutt. Det jentene strevde med forble usynlig for andre. Den onde sirkelen var noe de måtte forsøke å overleve i og vokse seg ut av. Dette var jentenes utfordring og utviklingsoppgave. Det er et ønske at denne undersøkelsen vil kunne bidra til en allmen bedring av forholdene for jenter som har søsken med alvorlig ADHD. Funnene i undersøkelsen vil kunne lede til nye hypoteser og videre undersøkelser, kvalitative og kvantitative.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title"På jenters vis" : en retrospektiv, kvalitativ studie av fem unge, voksne jenters opplevelse av å vokse opp med søsken med ADHDen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-01-08en_US
dc.creator.authorMøller-Nielsen, Gullborgen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Møller-Nielsen, Gullborg&rft.title="På jenters vis"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-17842en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo67353en_US
dc.contributor.supervisorAse Langballeen_US
dc.identifier.bibsys080030327en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31950/1/Pxxjentersxvis.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata