| dc.description.abstract | Formål og problemstilling: Medias negative fokus på inkludering i ordinære skoler, og en grunnleggende nysgjerrighet for å finne de gode eksempler, der hvor tilrettelegging for barn med funksjonshemming fungerer i en ordinær barneskole, og hvor inkludering fungerer positivt for alle, har gitt inspirasjon til denne studien. Undersøkelsen ser på en velfungerende inkluderingsmodell for en elev med Down syndrom som går i en ordinær klasse på en barneskole i sitt nærmiljø, der de jobber systematisk med å inkludere barn.
Formål med studien er å kunne belyse ressursbruk, holdninger til inkludering, organisering av undervisningen og eventuelle andre tiltak eller faktorer som har positiv innvirkning på inkluderingsprosessen på en barneskole på landsbygda.
”Hva kjennetegner gode inkluderingsmodeller for elever med utviklingshemming i skolen.”
Studien bygger på en hypotese av at noen skoler får til inkluderende integrering på tross av å ha samme ressurser og rammer som andre skoler; på grunn av at 1) de har andre holdninger til mål om inkludering for barn med utviklingshemming, 2) de organiserer undervisningen for barn med utviklingshemming på andre måter, 3) de gjør andre prioriteringer.
Metode: For å belyse disse faktorene er det gjort en casestudie hvor det er brukt kvalitativ tilnærming, med dokumentgjennomgang og semistrukturert intervju som metode. På grunnlag av dette har jeg innhentet informasjon om situasjonen til en elev, et barn med Down syndrom som jeg kaller Kjartan. Utvalget av informanter er derfor Kjartan sine nærpersoner. Informasjon brukes til å belyse utsagn knyttet til problemstillingen.
Resultater: Kommunen har over flere år prioritert å øke skolepersonalets kompetanse og forståelse for inkludering, og har samtidig møtt Opplæringslovens og Læreplanenes intensjoner, noe som har ført til en positiv holdning til inkludering i Nærskolen. Kommunen har etablerte gode rutiner med Ansvarsgruppemøte, arbeid med Individuell Plan (IP) og Tiltaksplan, i tillegg til Individuelle Opplæringsplanen (IOP). Pedagogisk Tjeneste (PT) blir benyttet til veiledning av personalet ved skolen.
Nærskolen viser en positiv holdning i møte med foreldrene, til foreldresamarbeid og til foreldrenes rett til å velge skole. De følger Opplæringslovens intensjon om tilpasset opplæring og spesialundervisning som en integrert del av undervisningen. All undervisning er organisert i klasse, med metoder som både lar seg differensiere, individuell jobbing og samarbeide i grupper. Medelevene er vurdert som gode rollemodeller for Kjartan både av skole og hjem.
Kjartan hadde en alternativ skolestart, med hospitering en dag i uken med personale fra barnehagen. Han har enkeltvedtak som tilfører ekstra personalressurser. Det er tett samarbeid mellom kontaktlærer og spesiallærer hvor også assistenten er involvert, det er godt samarbeid og regelmessig kontakt mellom ledelsen og med hjemmet. Foreldrenes opplevelse av møte med Nærskolen, av å bli inkludert i planlegging og prioritering av mål for Kjartan og av å bli respektert som ressurspersoner i forhold til eget barn er gjennomgående positivt.
Konklusjon: Studien dokumenterer at Nærskolen har samme ressurser som andre skoler, og undervisningsmetoder og måter å organisere på er også likt. Tiltak skolen og klassestyrer gjør for å sikre inkluderingsarbeidet er innenfor ordinære rammer med arbeidsplan, prosjektarbeid, gruppearbeid, framføring av resultater, null- toleranse for mobbing og konsekvent jobbing med konfliktløsning. Opplæringslovens intensjoner om en inkluderende skole er ivaretatt.
Hypotesen synes derfor dokumentert ved at det er kartlagt at forskjellen ligger i gode føringer i kommunen. Gode rutiner for plan- og samarbeid. Skolens rektor viser stor respekt for foreldrene, og generelt viser skolen stor respekt for hverandre, for barna, for foreldrene. Det er verdier som overføres og får ringvirkninger for barna og for foreldre. | nor |