| dc.description.abstract | Grunnskolen er gjennom lovverket gitt et mandat om at alle elever har rett på tilpasset opplæring uansett evner og forutsetninger. I tillegg har alle rett på å tilhøre en klasse. Elevenes rettigheter er klare, og det er opp til skoleverket å finne ut hvordan de skal få til en tilpasset opplæringssituasjon som gir alle elevene et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte med utgangspunkt i et klassefellesskap. Dette mandatet har jeg erfart er utfordrende for praksisfeltet. I arbeidet mitt som spesialpedagog og veileder opplever jeg at fokus stadig er rettet mot vansker og problemer, og at diagnoser (hva eleven er) blir altoverskyggende temaer i samtaler. Vi er problemorienterte, bruker mye tid og energi på å snakke om det vi ikke får gjort noe med, og vi finner få gode løsninger slik jeg opplever det.
Jeg ønsket derfor å fordype meg i et redskap kalt Klassens Kompetanser, som har en intensjon om å hjelpe lærere til å utvikle et mangfoldig læringsmiljø med vekt på iakttakelse av hva elevene gjør, hvilke kompetanser de innehar og hva de får til sammen inne i klassen. Redskapet brukes til å fange opp og beskrive klassens reelle og funksjonelle kompetanser. Jeg har i samarbeid med en lærer og en klasse gjennom tre år arbeidet med redskapet, og nå ønsket jeg å gå nærmere inn i klassen og se på læringsmiljøet med utgangspunkt i Klassens Kompetanser. I oppgaven har jeg drøftet hvordan redskapet kan være egnet til å beskrive og forstå elevenes mulighet for deltakelse i klassefellesskapet. Kan en slik tilnærming gi meg innsikter som gjør redskapet egnet som grunnlag for f.eks veiledning til lærere?
Problemstillingen er belyst ved å innhente informasjon fra klasserommet gjennom bruk av video. Videofilmene er redusert til korte øyeblikk som jeg har transkribert. For å finne relevante øyeblikk var det viktig å høre hvilke situasjoner som lærere opplever særlig kritiske i lys av tilpasset opplæring og inkludering. Denne informasjonen fikk jeg skriftlig og muntlig fra noen lærere. Hver kritsk situasjon har fått et navn og er å betrakte som en kategori. Jeg var også svært interessert i hva elevene mente om de samme situasjonene, og jeg intervjuet fem av elevene fra samme klasse som jeg filmet. Informasjon fra video, elevintervju og lærersamtaler er sett i en sammenheng. Hvert øyeblikk er analysert med kompetansebrillene på, for så å drøfte hvordan redskapet var egnet til å beskrive og forstå øyeblikkene i lys av deltakelse i fellesskapet.
I undersøkelsen min har jeg gjort noen funn som gjør sitt til at jeg med visse forbehold kan si at redskapet Klassens Kompetanser er egnet til å beskrive og forstå elevenes mulighet for deltakelse i klassefellesskapet. Først og fremst har jeg erfart at det å studere elevenes aktivitet med kompetansebrillene på, har bidratt til en mer konstruktiv språkbruk rettet mot hva elevene gjør og hva de får til, ikke hva de er og ikke kan. Den språkdrakten en kler seg i når en bruker redskapet, skaper positive bilder av situasjoner som gir energi og ideer til løsninger.
Redskapet har til hensikt å ivareta mangfoldet. I klassen jeg har studert, er det elever med spesialpedagogiske behov. Jeg har særlig hatt et øye på to av disse. Jeg finner at anvendelse av redskapet har bidratt til synliggjøring av deres kompetanser og hva de får til i fellesskapet på lik linje med resten av klassen. Jeg finner at jo mer de er sammen med fellesskapet, jo mer får de trent, tatt opp i seg og bli fortrolige med de arbeidsvanene, ferdighetene og kompetansene som klassen som kollektiv innehar. De blir en naturlig del av det alminnelige i klassen. Jeg finner at det positive og optimistiske i tanker, ord og gjerning som ligger i redskapet, har bidratt til en holdningsendring hos lærer i forhold til elever med særlige behov. Utgangspunktet er at alle elevene deltar i fellesskapet og primært får sin opplæring i klassen.
I intervjuene forteller elevene meg at kompetansene deres varierer med hvilken lærer som er til stede i rommet. Redskapet har til hensikt å fange opp elevenes kompetanser, ikke læreres. Blikket er aktivt rettet mot elevene og de kompetansene de til enhver tid demonstrerer, men jeg finner altså at klassens reelle kompetanser likevel er betinget av hvilken lærer som er sammen med dem.
Avslutningsvis har jeg gjort meg noen tanker om redskapets framtid fordi jeg ser at det kan være et nyttig bidrag i arbeidet med inkludering og tilpasset opplæring. | nor |